Hopp til innhold

– Nytteløst å klage

Ungdommene opplevde at det var nytteløst å klage på hvordan de ble behandlet på Motivasjonskollektivet. – Jeg følte meg helt alene og forlatt, sier Adine Montia.

Adine Montia

– Jeg kommer aldri til og glemme det stedet, sier Adine Montia, som bodde på Motivasjonskollektivet i 2007.

Foto: Snorre Tønset / NRK

Etter å ha sett Brennpunkt-dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives», lovte fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland at de følger institusjonen Motivasjonskollektivet tett, og oppfordret ungdom som opplever overgrep til å klage.

Men de som har bodd der tidligere har ingen tro på endring.

– Vi fikk aldri noe medhold likevel, så hvorfor klage, spør Jens, som var på Motivasjonskollektivet to ganger i 2006 og 2008.

Adine Montia, som var på Motivasjonskollektivet i 2007, gjorde et forsøk på å klage. I tvangsprotokollen for hendelsen 12. august 2007 står det at Adine ble ført inn på isolat med makt fordi hun var «aggressiv og verbalt utagerende» og ikke ville «følge korrigeringer på sin atferd».

Tok 5 måneder å få svar

I tvangsprotokollen skriver Adine sin versjon av hendelsen: Hun ville ikke prate med personalet etter en krangel, og forteller at de «tvang meg inn på slusa (kallenavn på isolatet, journ. anm) uten at jeg slo eller sparket».

25. januar 2008 – drøyt 5 måneder etter hendelsen – mottar Fylkesmannen tvangsprotokollen fra Motiavsjonskollektivet, hvor det framkommer at Adine ønsker å klage på tvangen brukt mot henne. 4. mars 2008 får Adine svar fra Fylkesmannen. Da er hun for lengst ferdig med oppholdet på Motivasjonskollektivet.

– Det er ikke godt nok. Får de en klage så skal den sendes inn til oss med en gang. At den ligger 5 måneder på Motivasjonskollektivet før de sender den inn er overhodet ikke akseptabelt, sier Valgerd Svarstad Haugland, fylkesmann i Oslo og Akershus.

Valgerd Svarstad Haugland

– Det er uakseptabelt at det tok 5 måneder før Motivasjonskollektivet sendte klagen til oss, sier fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland

Foto: Mads Nygård / NRK

Daglig leder Bjørn Skotaam på Motivasjonskollektivet erkjenner at det «er uholdbart» at det tok så lang tid fra deres side å sende inn klagen.

– Våre rutiner er vesentlig skjerpet og slikt forekommer ikke lenger, sier Skotaam.

Fikk likevel ikke medhold

Fylkesmannen gir faktisk Adine medhold i at det ikke forelå noen konkret nødssituasjon som ga Motivasjonskollektivet hjemmel til å bruke tvang i situasjonen:

«… slik hendelsen fremstår for Fylkesmannen, forelå det ingen konkret nødssituasjon. På bakgrunn av dette, hadde ikke personalet hjemmel til å bruke tvang etter rettighetsforskriften § 18.»

Likevel får Adine ikke medhold i klagen. Fylkesmannen viser til § 13 i rettighetsforskriften, og er «av den oppfatning at personalet i kraft av sitt omsorgsansvar hadde hjemmel til å bruke tvang mot deg.»

Videre skriver Fylkesmannen:

«Bestemmelsen sier at det i utgangspunktet ikke er tillatt med bruk av fysisk tvang eller makt, men at det likevel unntaksvis er anledning til å anvende mindre inngripende tiltak som kortvarig fastholding eller bortvisning fra fellesrom, dersom dette er åpenbart nødvendig.»

Les mer: – Alt jeg tenkte på var at jeg ville vekk

– Vil for evig hjemsøke mine tanker

Til slutt bemerker Fylkesmannen «at det tok mer enn 5 måneder fra klagen ble skrevet til Fylkesmannen mottok klagen».

Men til tross for at det ikke forelå noen nødssituasjon og at Motivasjonskollektivet får refs for å ha ventet i 5 måneder med å sende inn Adines klage, blir hun avvist.

– Dette sier litt om hverdagen vår på MK. Når det tok 5 måneder før de som skulle være vårt tilsyn fikk klagen, kan man lure på hvordan systemet fungerer. Jeg ville bare være for meg selv og tenke. Straffen ble at jeg ble satt på slusa. Så ble saken glemt. Jeg følte meg helt alene og forlatt. Jeg kommer aldri til og glemme det stedet. Det vil for evig tid hjemsøke mine tanker, sier Adine.

– Jeg var helt alene og hadde det helt forferdelig på isolatet, sier Adine, som var 16 år gammel da hun ble plassert på Motivasjonskollektivet.

– Jeg var helt alene og hadde det helt forferdelig på isolatet, sier Adine, som var 16 år gammel da hun ble plassert på Motivasjonskollektivet.

– Alvorlig kritikk

Odd Arne Tjersland, professor i psykologi ved UiO mener at ungdommene opplever resignasjon og oppgivelse i møte med tilsynsmyndighetene.

– At ungdommene sier at det ikke er noen vits å si ifra fordi ingen som hører på dem, er en alvorlig kritikk av tilsynsorganet. Har de blitt selektivt døve for det ungdommene forteller og vendt seg til bruken av tvang, spør Tjersland.

– De opplever sjeldent å få medhold på klager. De har ikke trua på at de når opp og opplever at makta bak ordet til institusjonene er stor. Så det handler også om maktforholdet og definisjonsmakten. Da tenker de at det er like godt å skrive under og bli ferdig med saken. Det er et klart inntrykk vi får når vi snakker med ungdommene, sier Gro Ulset, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, NTNU.

Hun har nylig gjennomført to studier om bruk av tvang overfor ungdom i barnevernsinstitusjoner. Studiene er basert på dybdeintervjuer både med ungdommer og ansatte/tilsynsmyndigheter ved institusjoner i Midt-Norge.

Bjørn Skotaam

Se Brennpunkt-dokumentaren "Med tvang skal vondt fordrives"