Hopp til innhold

– Derfor blir Grønland uglesett

– Når negative hendelser skjer om og om igjen i et strøk, får man en føljetongeffekt, og det brenner seg inn i folk, sier omdømmeforsker.

Tre politimenn patruljerer gatene på Grønland

Tre politimenn patruljerer gatene på Grønland.

Foto: Su Thet Mon / NRK

Yngve Carlsson

Spesialrådgiver i KS, Yngve Carlsson, har forsket på forholdet mellom kriminalitet og omdømme.

Grønland bydel står sterkt som symbol for det flerkulturelle Oslo. Mangfoldet som har oppstått i strøket har de senere år tiltrukket seg nye befolkningsgrupper. Likevel er Grønland et av områdene i Oslo som sliter mest med kriminalitet og et dårlig omdømme.

– Et dårlig omdømme kan vare lenge, ofte lenge etter at problemene er løst. Lokalsamfunn som har fått mye negativ mediaoppmerksomhet over en tidsperiode, kan forsterke dette. Det er noen strøk som har fått mye negativ medieomtale, og den er ikke tatt ut av lufta, sier omdømmeforsker Yngve Carlsson til NRK.no.

At Grønland sliter med et vanglende omdømme gjenspeiler seg også i NRK.nos trygghetsundersøkelse. Grønland er nummer to på lista over steder i Oslo som folk opplever som utrygge.

Og det er en viss variasjon i forhold til sted og kjønn – kvinnene føler seg mer utrygge på Grønland enn menn, 52 prosent av de spurte kvinnene føler seg utrygge på Grønland på kveldstid, mot 39 prosent av mennene.

– Oppslag i lokalpressen

Carlsson har forsket på hvilke forhold som bidrar til å gi norske lokalsamfunn et negativt omdømme. Det er ikke én enkelt hendelse som bidrar til et dårlig renommé, men samspillet mellom flere faktorer, sier han.

– Det er helt klart at strøk som er oppfattes som stygge og utrivelige og som forbindes med vold og utrygghet, får et negativt omdømme, og det er særlig denne kombinasjonen. I Oslo er terskelen høy for at lokale hendelser kommer i media. Blir det begått mye og alvorlig vold vil det gjenspeiles i media, sier Carlsson.

– En annen faktor er at det er mange som bor i disse miljøene relativt kort, og investerer derfor ikke i sitt eget lokalsamfunn. Det blir upersonlig, og mange lever på utsiden av samfunnet og overlever der og voldskriminalitet være en forventet konsekvens av det, sier Carlsson.

Groruddaeln slet for en 10-12 år siden. Det hadde noe med integrering av innvandrere i groruddalen å gjøre. Det er mye som tyder på at de problemene har man klart å motvirke på en god måte.

(Artikkelen fortsetter etter bildet)

Hvor bor de som føler seg trygge i Oslo?
Foto: Tom Halsør / NRK

– Frykt for innvandrere

Leder i Rødt, Bjørnar Moxnes, mener Grønland til tider har blitt fremstilt urettferdig negativt i media. Han bodde selv på Grønland i flere år, før han flyttet ut av bydelen. Han tror utrygghetsfølelsen mange opplever i området i stor grad handler om avstand til probleme og frykt for innvandrere. Folk som bor unna Grønland er mer redde enn de som bor Grønland, mener Moxnes.

Bjørnar Moxnes

Bjørnar Moxnes

Foto: Olav Juven / NRK

– Kanskje flere burde ha tatt seg en tur til Grønland. Det er stort sett folk som ikke bor her, som er utrygge, sier Moxnes til NRK.no.

Han mener regjeringen og byrådet må satse på forebygging i de østlige bydelene i Oslo.

– Det handler om å starte arbeidet med å forebygge kriminalitet. Hvis det er noe man kan gjøre for å hindre at ungdom havner på skråplanet, så er det å sørge for at ungdom har et tilbud fra de er i 14-15 årsalderen, når de begynner å få nye interesser. Denne typen forebygging funket som bare det i Groruddalen, sier Moxnes.

På vei opp

Carlsson tror at Grønland og Tøyen er på vei opp og at strøkene trolig kommer ut av det med et bedre omdømme. Men det kan ta lang tid.

– En god del er allerede gjort i disse områdene. Bygningsmassen er under oppussing og rehabilitering. At det ser triveligere ut vil være avgjørende, sier Carlsson.

Men strøk kan være preget av kriminalitet og utrygghet, og likevel ha et godt omdømme, mener Carlsson. Han sier Grunerløkka er et godt eksempel på det.

– Grunerløkka har et godt omdømme. Det er en del kriminalitet, men folk som bor der er klar over det. Det er så mye positivt som veier opp. Innbyggerne vet at de får noen av byens negative trekk med på kjøpet, men velger å flytte dit med åpne øyne. De har en positiv innstilling som gjør at selv om det er noe utrygt, så tar ikke det overhånd. Folk tar seg i akt, sier Carlsson.