10 ting som var forbudt under krigen

1. Ryggsekker ble inndrevet av tyskerne fra 20. oktober 1941. I mange byer og tettsteder måtte sivilbefolkningen levere inn sine ryggsekker. Dette ifølge den omfangsrike forordningssamlingen «Verordnungsblatt fur die besetzten norwegischen Gebiete». Den lister opp et vell av ulike forbud og påbud fra okkupasjonstiden.

• Se også: Han var ti år og motstandsmann

2. Offentlig dans ble forbudt fra 4. oktober 1941. Riksarkivet viser til at forbudet skapte stor forvirring blant folk flest. Dansetilstelninger var viktige uformelle møteplasser.

Våren 1942 spesifiserte Ordenspolitiet i brev til politimesteren i Kongsberg at lovlige dansetilstelninger kun var nasjonal kulturdans i regi av Noregs Ungdomslag.

Lovlige typer dans var da: turdans, springar, pols, og gangar. Forbudet rammet trolig: reinlender, vals, polka og masurka.

3. Duer og brevduehold ble nøye beskrevet i forordning av 1. mai 1941. Her ble det bestemt at alle som holdt duer måtte være medlem av Norges Brevdueforbund, eller en annen norsk rasedueklubb.

Overkommandoen for den tyske vernemakt bestemte hvordan duene skulle merkes, og duer uten godkjent merking ville bli avlivet. Fri utflyvning for duene ble kun tillatt innenfor nøye regulerte tider og steder. Det var forbudt å ha duer ombord på fartøyer. Det var plikt å rapportere duehold til lensmann eller politikammer.

Forbudt var det også å gi bort eller selge levende duer. Det var rapporteringsplikt innen 24 timer av fremmede duer. Meldingshylster og kjennetegn måtte leveres til nærmeste stedskommando.

Tyskerne kunne beslaglegge duer som egnet seg til etterretningsformål.

4. Røde nisseluer var populære i bruk, og ble raskt betraktet som symbol på samhold og politisk motstand mot okkupasjonen. I flere aviser ble det satt inn oppslag om forbud mot nisseluene.

Fra 26. februar 1942 var det straffbart å bruke røde toppluer for alle. Luene ville bli inndratt, og straffansvaret for barn under 14 år ville bli lagt på foreldrene.

• Les også: Åtte glemte historier fra krigen

5. Hunder med skulderhøyde på minst 40 cm ble underlagt en detaljert forordning 8. mars 1944.

Disse sivile hundene skulle vurderes av myndighetene og avleveres om tyskerne krevde dette. Det var forbudt å selge eller drepe hundene for å unngå å levere dem til tyske myndigheter. Tukthus på tre år var strafferammen; eller bøter opp til 100.000 kroner. Eksempler på brukshunder forordningen nevner er: schæfere, grand danois, rottweilere, elghunder, riesenschnauzere og grønlandshunder. Krysninger og blandinger av disse rasene var også ønsket.

6. Radioer var den viktigste kilden til nyheter fra London om krigens gang fra de alliertes side. Slik var radioens sendinger en viktig måte å holde moralen oppe hos store deler av sivilbefolkningen.

I 1941 kom forordningen om at radioene skulle samles inn. Kun NS-medlemmer kunne ha radioer. Det ble samlet inn vel 530.000 radioapparater. Mange gjemte radioene sine for å lytte til sendingene fra London, og for å motta hemmelige meldinger til motstandsbevegelsen. Særlig viktig var kong Haakon VII sine taler fra London.

7. Gummistøvler

Gummistøvler skulle rekvireres fra lokalbefolkningen i Norge og brukes av Deutsche Wehrmacht. Norske menn over 18 år skulle levere inn sine støvler om støvlene var i størrelse 41 og større enn dette. Forordningen slo fast at dette måtte gjøres innen 4. november 1942.

Befolkningen i de tre nordligste fylker var unntatt fra kravet; og dette unntaket gjaldt også bønder, skogsarbeidere og fiskere. Hvert par med støvler skulle bindes sammen og være tydelig merket med eierens navn og adresse.

Det var straffbart å ødelegge støvlene.

• LES: Krigshelten holdt sannheten skjult etter krigen. Så fant han en grunn til å fortelle

8. Telt og teltduker

Telt og ferdigsydde teltduker var ettertraktet i det okkuperte Norge. Både enkeltpersoner og foreninger i vel 60 byer og kommuner måtte levere inn teltene til lokale myndigheter. Unntatt fra leveringsplikten var de som hadde fast bopel i Nordland, Troms og Finnmark.

9. Ulltepper, anorakker og vindbukser

Enkeltpersoner og alle foreninger og foretak som eide ulltepper måtte levere disse inn, som følge av «Ablieferungspflicht von Wolldecken», eller Ullteppeforordningen fra september 1941.

Anorakker og vindbukser ble krevet inn som del av en større forordning i oktober 1941 («Ablieferung von Zelten, Rucksacken, Anoraks und Windhosen»). Unntatt fra avleveringsplikt av herreanorakker og herrevindbukser var forretninger som har sete i fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

10. Forbud av politiske partier med unntak av NS

Forbudet mot politiske partier i Norge kom 26. september 1940. «Verordnung uber das Verbot der politischen Parteien in Norwegen» kunngjør at politiske partier og andre politiske organisasjoner i Norge oppløses. Unntatt var Nasjonal Samling (NS) med sine underorganisasjoner.

Forbudet trådte i kraft samme dag som det ble kunngjort. Strafferammen var tukthus inntil 3 år og pengebøter. Det lovlige partiet NS framholdt tanken om en overlegen nordisk rase og var bygget opp etter førerprinsippet.

• Se mer om krigshverdagen i serien «Okkupert hverdag»