NRK Meny
Normal

10 ting som var forbudt under krigen

Hverdagen i det okkuperte Norge var gjennomregulert av forbud og tyske forordninger. Her er ti oppsiktsvekkende forbud som gjorde livet enda vanskeligere for vanlige folk.

Created by InfoDispatcher

Hverdagsforbudene under krigen virker overraskende i dagens samfunn. Historieprofessor Øystein Sørensen tar oss med inn i NRKs historiske rekvisittlager, som har et vel av gjenstander fra 1940-tallet.

1. Ryggsekker ble inndrevet av tyskerne fra 20. oktober 1941. I mange byer og tettsteder måtte sivilbefolkningen levere inn sine ryggsekker. Dette ifølge den omfangsrike forordningssamlingen «Verordnungsblatt fur die besetzten norwegischen Gebiete». Den lister opp et vell av ulike forbud og påbud fra okkupasjonstiden.

Ryggsekker ble rekvirert av okkupantene fra sivilbefolkningen i Norge.

Ryggsekker ble rekvirert av okkupantene fra sivilbefolkningen i Norge. Her en tur i NRKs historiske rekvisittlager.

Foto: May Holme

2. Offentlig dans ble forbudt fra 4. oktober 1941. Riksarkivet viser til at forbudet skapte stor forvirring blant folk flest. Dansetilstelninger var viktige uformelle møteplasser.

Våren 1942 spesifiserte Ordenspolitiet i brev til politimesteren i Kongsberg at lovlige dansetilstelninger kun var nasjonal kulturdans i regi av Noregs Ungdomslag.

Lovlige typer dans var da: turdans, springar, pols, og gangar. Forbudet rammet trolig: reinlender, vals, polka og masurka.

Offentlig dans ble forbudt ved tysk forordning høsten 1941.

Danseskoene ble brukt mindre, for offentlig dans ble forbudt ved tysk forordning høsten 1941. Nasjonal kulturdans kunne tillates etter tydelige retningslinjer.

Foto: May Holme

3. Duer og brevduehold ble nøye beskrevet i forordning av 1. mai 1941. Her ble det bestemt at alle som holdt duer måtte være medlem av Norges Brevdueforbund, eller en annen norsk rasedueklubb.

Duer kunne frakte informasjon for motstandsbevegelsen.

Det var strenge regler for duenes bevegelsesfrihet.

Foto: May Holme

Overkommandoen for den tyske vernemakt bestemte hvordan duene skulle merkes, og duer uten godkjent merking ville bli avlivet. Fri utflyvning for duene ble kun tillatt innenfor nøye regulerte tider og steder. Det var forbudt å ha duer ombord på fartøyer. Det var plikt å rapportere duehold til lensmann eller politikammer.

Forbudt var det også å gi bort eller selge levende duer. Det var rapporteringsplikt innen 24 timer av fremmede duer. Meldingshylster og kjennetegn måtte leveres til nærmeste stedskommando.

Duehold under krigen var regulert strengt

Duer kunne utgjøre en fare for okkupantenes sikkerhet. Faksimile fra samling av tyske forordninger.

Tyskerne kunne beslaglegge duer som egnet seg til etterretningsformål.

4. Røde nisseluer var populære i bruk, og ble raskt betraktet som symbol på samhold og politisk motstand mot okkupasjonen. I flere aviser ble det satt inn oppslag om forbud mot nisseluene.

Fra 26. februar 1942 var det straffbart å bruke røde toppluer for alle. Luene ville bli inndratt, og straffansvaret for barn under 14 år ville bli lagt på foreldrene.

5. Hunder med skulderhøyde på minst 40 cm ble underlagt en detaljert forordning 8. mars 1944.

RUSSIA A dog rests after a training session for an amateur dog sled race on the banks of the frozen Mana river in Krasnoyarsk

Store sivile hunder kunne beslaglegges av okkupantene.

Foto: ILYA NAYMUSHIN / Reuters NTB Scanpix

Disse sivile hundene skulle vurderes av myndighetene og avleveres om tyskerne krevde dette. Det var forbudt å selge eller drepe hundene for å unngå å levere dem til tyske myndigheter. Tukthus på tre år var strafferammen; eller bøter opp til 100.000 kroner. Eksempler på brukshunder forordningen nevner er: schæfere, grand danois, rottweilere, elghunder, riesenschnauzere og grønlandshunder. Krysninger og blandinger av disse rasene var også ønsket.

6. Radioer var den viktigste kilden til nyheter fra London om krigens gang fra de alliertes side. Slik var radioens sendinger en viktig måte å holde moralen oppe hos store deler av sivilbefolkningen.

Radiolytting under krigen var forbudt for alle unntatt NS-folk.

Radiolytting under krigen var strengt forbudt for alle unntatt NS-medlemmer.

Foto: May Holme

I 1941 kom forordningen om at radioene skulle samles inn. Kun NS-medlemmer kunne ha radioer. Det ble samlet inn vel 530.000 radioapparater. Mange gjemte radioene sine for å lytte til sendingene fra London, og for å motta hemmelige meldinger til motstandsbevegelsen. Særlig viktig var kong Haakon VII sine taler fra London.

7. Gummistøvler

Gummistøvler og ryggsekker ble inndratt av okkupasjonsmakten

Varemangelen og behovet til okkupantene, førte også til inndraging av gummistøvler i herrestørrelser.

Foto: May Holme

Gummistøvler skulle rekvireres fra lokalbefolkningen i Norge og brukes av Deutsche Wehrmacht. Norske menn over 18 år skulle levere inn sine støvler om støvlene var i størrelse 41 og større enn dette. Forordningen slo fast at dette måtte gjøres innen 4. november 1942.

Befolkningen i de tre nordligste fylker var unntatt fra kravet; og dette unntaket gjaldt også bønder, skogsarbeidere og fiskere. Hvert par med støvler skulle bindes sammen og være tydelig merket med eierens navn og adresse.

Det var straffbart å ødelegge støvlene.

8. Telt og teltduker

Tysk forordning om telt, ryggsekker, anorakker og vindbukser

Vinterutstyr og vinterklær ble ofte inndratt med trusler om straff for ordrenekt. Plakat fra krigens dager fra Norsk Hjemmefrontsmuseum.

Telt og ferdigsydde teltduker var ettertraktet i det okkuperte Norge. Både enkeltpersoner og foreninger i vel 60 byer og kommuner måtte levere inn teltene til lokale myndigheter. Unntatt fra leveringsplikten var de som hadde fast bopel i Nordland, Troms og Finnmark.

9. Ulltepper, anorakker og vindbukser

Ulltepper ble inndratt av tyske myndigheter under okkupasjonen.

Varme ulltepper i et Norge med vareknapphet, ble inndratt etter egne offisielle forordninger.

Foto: May Holme

Enkeltpersoner og alle foreninger og foretak som eide ulltepper måtte levere disse inn, som følge av «Ablieferungspflicht von Wolldecken», eller Ullteppeforordningen fra september 1941.

Anorakker og vindbukser ble krevet inn som del av en større forordning i oktober 1941 («Ablieferung von Zelten, Rucksacken, Anoraks und Windhosen»). Unntatt fra avleveringsplikt av herreanorakker og herrevindbukser var forretninger som har sete i fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

10. Forbud av politiske partier med unntak av NS

Tysk forordning av 1940 med forbud av politiske partier unntatt NS.

Alle norske politiske partier ble forbudt med unntak av Nasjonal Samling. Faksimile fra tyske forordninger under okkupasjonen.

Forbudet mot politiske partier i Norge kom 26. september 1940. «Verordnung uber das Verbot der politischen Parteien in Norwegen» kunngjør at politiske partier og andre politiske organisasjoner i Norge oppløses. Unntatt var Nasjonal Samling (NS) med sine underorganisasjoner.

Forbudet trådte i kraft samme dag som det ble kunngjort. Strafferammen var tukthus inntil 3 år og pengebøter. Det lovlige partiet NS framholdt tanken om en overlegen nordisk rase og var bygget opp etter førerprinsippet.

Røde nisseluer ble forbudt i 1942

Serien om hverdagens mange utfordringer under krigsårene heter 'Okkupert hverdag'.

Foto: May Holme