- Spenningene vil øke, mange er redde for Hizbollahs makt. Hizbollah har en stor oppgave for å forklare at deres våpen skal brukes til å beskytte libanesere, ikke brukes mot dem, sier Timor Göksel som var talsmann for UNIFIL-styrkene i Libanon fra 1979 til 2003.
– Det hadde akkurat begynte å bli bedre, men nå er landet satt ti år tilbake. Foto: NRK/Brennpunkt
Den 34 dager lange krigen i Libanon startet 12. august, da den sjiamuslimske gruppen Hizbollah kidnappet to israelske soldater og drepte åtte andre inne på israelsk område.
Israel svarte med å gå til angrep på hele landet. Først og fremst mot de sjiadominerte områdene. Hele Libanons økonomi ble rammet av krigen.
Store sår etter krigen
Mer enn 1000 sivile libanesere ble drept i den 34 dager lange krigen mellom Israel og Hizbollah. En tredel av dem var barn. Mer 25 000 hjem og 50 000 andre bygninger ble ødelagt, spesielt i de sørlige delene av Libanon.
Libanon hadde så vidt begynt å legge konsekvensene av borgerkrigen bak seg. Og Göksel synes det er trist at krigen kom på det tidspunkt den gjorde.
Poster av Hizbollahs leder Sayyed Hassan Nasrallah. Foto: Scanpix/Reuter
- Det hadde akkurat begynte å bli bedre, men nå er landet satt ti år tilbake. Vi får bare håpe det ikke leder til mer alvorlig splittelser. Jeg tror ikke det blir borgerkrig, men det er farlig når grupper begynner å føle frykt for andre. Det er alltid første skritt, sier Timor Göksel.
Hizbollahs mobiliseringskraft blant sjiamuslimene er enorm. Nylig samlet de hundretusenvis av sjiamuslimer til et massemøte i de utbombede sørlige forstedene av Beirut. Det bor i overkant av en million sjiamuslimer i Libanon.
Fatima Akhdar var heldig og rakk å flykte fra bombene sammen med ektemannen og de seks barna. Foto: Scanpix/Nils-Inge Kruhaug
Ikke folketelling siden 1932
I Libanon er presidenten alltid en kristen, statsministeren sunnimuslim og talsmann i parlamentet en sjiamuslim.
Også parlamentet er etnisk og religiøst kvotert etter et gammelt system. Det har ikke vært folketelling siden 1932.
- Hizbollah har alltid vært veldig bevisst på røde linjene i Libanon og ikke gått inn på de kristnes områder, selv ikke i Sør-Libanon under den israelske okkupasjonen da flere kristne landsbyer var allierte med Israel, sier den tidligere talsmannen for FN-styrkene i Libanon.
Hizbollah kunne ha tatt de på en halvtime, men gjorde det aldri. Men Hizbollah vil ha mer makt, mer politisk representasjon, ikke på bekostning av de kristne, det er heller sunnimuslimene og druserne som er truet, avslutter Göksel.