NRK Meny
Normal

Vil gjøre det vanskeligere å slippe ut av fengsel

Norges aller farligste fanger slipper for tidlig ut av fengsel. Det mener Riksadvokaten som nå vil ha en slutt på ordningen.

Ila fengsel og forvaringsanstalt

Her på Ila fengsel sitter de aller fleste fangene med forvaringsdom i Norge.

Foto: Odd Iversen / NRK

90 av de antatt farligste fangene i Norge sitter fengslet på ubestemt tid. Alle har fått en forvaringsdom.

Forvaring er ment til å brukes på personer som det er fare for gjør nye alvorlige lovbrudd eller som samfunnet må vernes mot. I teorien kan de sperres inne resten av livet.

Reidar Brusgaard, statsadvokat hos Riksadvokaten

Reidar Brusgaard, statsadvokat hos Riksadvokaten mener at nok er nok. Nå må loven endres.

Foto: Harald Inderhaug / NRK

– Vi mener det er lettere å bli løslatt når minstetiden er over ved forvaring enn fra vanlig fengselsstraff og det er et problem. Det er de farligste som får forvaring og da er det veldig ulogisk at de slipper lettere ut enn de med vanlig fengsel, sier statsadvokat hos Riksadvokaten, Reidar Brusgaard.

Gjentagelsesfare

Det er bare ett spørsmål som må besvares når retten skal ta stilling til om en innsatt med forvaringsdom skal bli prøveløslatt. Er det en nærliggende fare for at vedkommende vil gjøre en kriminell handling igjen? Er svaret nei så blir vedkommende sluppet ut på prøve.

– Vi ønsker at det skal være like kriterier for å slippe ut enten en sitter på forvaring eller på ordinær fengselsstraff, sier Brusgaard.

De 4000 som sitter inne i norske fengsler med vanlig fengselsstraff må oppfylle mange flere kriterier for å slippe ut av fengsel enn bare spørsmålet om gjentagelsesfare.

Veien til prøveløslatelse
Foto: NRK

To av ranerne under NOKAS-ranet i Stavanger ble dømt til 16 års forvaring med en minstetid på ti år. I 2014 ble både Metkel Betew og Kjell A. Schumann prøveløslatt med en gang minstetiden på ti år var sonet. Høyesterett mente det ikke var nærliggende gjentagelsesfare.

Høyesterett er enig med lagmannsretten i at det i dag ikke lenger er nærliggende gjentakelsesfare, og at vilkåret for fortsatt forvaring ikke er oppfylt. Det ble lagt vekt på at domfelte under soningen har tatt videregående skole og flere universitetsfag, og at han er reelt motivert for å ta utdanning. Han har ikke rusproblemer og har god støtte fra familien, og lagmannsretten har antatt at han vil overholde vilkåret for prøveløslatelse om ikke å ha noen kontakt med kriminelle miljø.

Høyesteretts dom for Metkel Betew
Metkel Betew og Kjell Alrich Schumann

Metkel Betew og Kjell Alrich Schumann ble begge dømt til 16 års forvaring med minstetid på ti år etter NOKAS-ranet.

Etter åtte måneder på utsiden ble Metkel Betew pågrepet igjen. I den pågående rettssaken i Oslo tingrett er 13 personer tiltalt for drapsforsøk, narkotikainnførsel og ransplaner. Betew er sentral i alle de mest sentrale tiltalepunktene. Rettssaken omtales som den store «Sult»- saken.

– Urettferdig

– Det at en forskjellsbehandler folk som sitter inne med ordinær straff og forvaring strider mot alminnelig rettsfølelse og oppleves både urettferdig og urimelig, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).

Det er tre år siden Riksadvokaten skrev brev til departementet hvor de ønsket å få like vilkår for prøveløslatelse. Ingen ting skjedde før nå i høst.

Per-Willy Amundsen (FRP)

Per-Willy Amundsen (Frp) er justis- og beredskapsminister.

Hvorfor har det ikke skjedd noe med denne saken på tre år?

– Jeg vil ikke spekulere i hvorfor det har tatt tre år, men vi rydder opp i det nå. 1. desember går høringsfristen ut og ut fra svarene skal vi lage et nytt lovforslag. Det er et viktig prinsipp for regjeringen at de som sitter på vanlige fengselsdommer ikke skal ha strengere vilkår for prøveløslatelse enn de som sitter på forvaringsdommer. Samfunnet skal vernes mot potensielt farlige personer, sier Amundsen.

Ila fengsel og forvaringsanstalt

Ila fengsel har 120 innsatte. De fleste sitter med en forvaringsdom som i teorien kan vare livet ut.

Foto: NRK / NRK

Greit å være kriminell

psykiater Randi Rosenquist

Psykiater Randi Rosenquist

Foto: NRK

Randi Rosenquist er psykiater hos Kriminalomsorgen og har som jobb å risikovurdere forvaringsdømte. De aller fleste med forvaringsdommer sitter på Ila fengsel. Hun støtter Riksadvokaten og mener at spørsmålet om gjentagelsesfare blir for snevert når det er snakk om prøveløslatelse.

– Problemet er at noen synes det er helt greit å være kriminell. Det kan være vanskelig å skjønne og de kan fremstå som helt normale i en rettslig sammenheng. En trenger ikke være lovlydig selv om en har studert, sier Rosenquist.

Riksadvokaten møter motstand hos Marius Dietrichson. Han er både leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen og også forsvareren til Metkel Betew.

Vil ikke endre loven

Leder i Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson

Marius Dietrichson mener Riksadvokaten tar feil og at loven ikke trenger å endres.

Foto: Kay Rune Kvitstein / NRK

– Stortinget har bestemt at lovens strengeste straff er fengsel. Forvaring kan virke som en strengere reaksjon, fordi den i prinsippet kan vare livet ut, men det er fengsel som er den strengeste straffen. En får en forvaringsdom fordi det er fare for at vedkommende gjør noe galt igjen og når den faren er borte så blir jo forvaringsstraffen tatt bort også.

– Tar Riksadvokaten feil når de hevder at forvaringsdømte slipper lettere ut av fengsel?

– Det er vanskeligere å bli prøveløslatt fra forvaring enn fra ordinær fengsel. Riksadvokaten har en virkelighetsbeskrivelse som er feil og det vet vi som er i felten. Jeg hadde sett for meg at Riksadvokaten hadde laget en analyse basert på et visst materiale, noe som ikke er tilfelle her, sier advokat Marius Dietrichson.