I en pressemelding sendt ut onsdag, skriver Justis - og beredskapsdepartementet at man vil sørge for en bedre sammenheng mellom forvaring og ordinær fengselsstraff.
— Vi vil unngå at en person som er idømt forvaring slippes løs på prøve tidligere enn om vedkommende var idømt ordinær fengselsstraff, slik vi har sett eksempler på, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp).
Ordningen med forvaring som særreaksjon ble innført i 2001. Det er en tidsubestemt straff, som kan idømmes tilregnelige lovbrytere når en ordinær fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig for å ivareta samfunnsvernet.
Dagens lovverk innebærer imidlertid at en forvaringsdømt fange kan be om prøveløslatelse tidligere enn det som hadde vært tilfelle hvis den samme fangen hadde blitt idømt ubetinget fengsel.
Bakgrunnen for forslaget er en rapport om etterkontroll av blant annet reglene for strafferettslig utilregnelighet og forvaring.
I rapporten fra 2006 påpekte utredningsgruppen at det vil kunne stride mot folks rettsfølelse dersom en forvaringsdømt kan slippes løs på prøve etter for eksempel ti år, mens en person som er dømt til 21 års ordinær fengselsstraff for tilsvarende handling først vil kunne bli vurdert for prøveløslatelse etter 14 år.
- Les også:
– En systemfeil
Forvaringsordningen har vært gjenstand for mye kritikk den siste tiden, særlig etter at Sør-Trøndelag tingrett kom til at Nokas-dømte Kjell Alrich Schumann kunne prøveløslates i desember i fjor. Schumann ble dømt til 16 års forvaring, med en minstetid på ti år. Minstetiden er nå sonet ferdig. Statsadvokaten anket senere avgjørelsen, noe som innebærer at Schumann i alle fall blir sittende fengslet til saken er behandlet i lagmannsretten.
KrFs Kjell Ingolf Repstad, nestleder i Stortingets justiskomité, var blant dem som i kjølvannet av avgjørelsen tok til orde for å fjerne minstetiden for forvaringsdømte.
Riksadvokaten har også tatt til orde for å øke minstetiden for forvaringsdømte til 14 år. Tidligere direktør for Domstoladministrasjonen, Tore Langbach, reagerte også på prøveløslatelsen, og sa det var grunnlag for å se på lovverket på nytt. Langbach mente avgjørelsen fremstod som «en systemfeil».
– Domstolen har brukt loven slik den er. Der er det en minstetid på ti år, og man skal slippe ut hvis det ikke lenger er en særlig sterk gjentakelsesfare. Antakelig er vel loven utformet på en veldig uheldig måte der, men retten må jo bruke loven slik den faktisk er det, sa Tor Langbach til NRK.
- Les også:
Vil fjerne foreldelse
Justisminister Anders Anundsen (Frp) har også tidligere gitt uttrykk for at han har villet se på systemet med forvaringsdommer, slik Stortinget har ønsket.
I desember i fjor sa Anundsen til VG at det kunne bli aktuelt å endre systemet. Onsdag kommer altså bekreftelsen på at justisministeren har bestemt seg.
I pressemeldingen heter det at den maksimale minstetiden skal utvides, slik at den kan fastsettes med utgangspunkt i når det ville vært aktuelt med prøveløslatelse ved ordinær fengselsstraff.
Maksimal tidsramme ved forvaring foreslås utvidet til 30 år for forbrytelser med en strafferamme på fengsel i 30 år, slik at maksimal tidsramme vil tilsvare maksimal ordinær fengselsstraff.
Endringene som gjelder forvaring, er lagt frem i en stortingsproposisjon som gjelder endringer i straffeloven av 1902. I proposisjonen heter det også at man vil muliggjøre etterforskning og straffeforfølging i de mest alvorlige straffesakene, uavhengig om det er lang tid siden forbrytelsen ble begått.
I proposisjonen heter det blant annet at det er saker som drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 år og 16 år som skal unntas foreldelse.
