Traumatiserte av 22. juli-nyhetsdekningen

Etterlatte blir mer traumatiserte av å se nyheter om terror, ifølge studie. Psykolog mener 22. juli-dekningen var overdreven.

Mediene på Utøya

MEDIEOPPBUD: Et stort antall journalister på vei til Utøya i oktober 2011, da øya åpnet for mediene etter terroraksjonen og massedrapet 22. juli.

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

En studie fra Universitetet i Bergen og Senter for Krisepsykologi, der etterlatte foreldre etter 22. juli-hendelsene ble intervjuet, viser at de som fulgte mye med i nyhetsdekningene har større grad av traumereaksjoner enn kontrollgruppen som var foreldre som ikke hadde mistet noen.

Konstante påminnelser

Reidar Nævdal er en av psykologene som utførte studien. Ifølge Nævdal er konstante påminnelser et problem for foreldrene som mistet barna sine på Utøya.

– Dekningen var overdreven. I ettertid var det vanskelig å unngå å se ansiktet til terroristen i media. Det var bilder av barn fra øya som ble filmet på land. Det var intervjuer med barna mens de var utrolig sårbare, sier han.

Reidar Nævdal

PÅMINNELSER: Ifølge Reidar Nævdal, psykologen som utførte studien, er konstante påminnelser om terroren vanskelig for de etterlatte.

Foto: Privat

Han mener mediene bør begrense hvor kraftig eller intens dekningen skal være.

– Media har et ansvar for å dekke hendelsen, men jeg tenker likevel at dekningen var overdreven.

Han forteller at ikke bare blir etterlatte mer traumatiserte når de ser mye nyheter om terror, men også folk som ikke var traumatiserte tidligere ble traumatiserte kun av å følge mediedekning om terror. Det sier en studie som ble gjort etter Boston City Marathon-bombingen i 2013.

Stressende og slitsomt

Eivind Knudsen, som var på Utøya 22. juli 2011, er leder for Støttegruppa i Buskerud. Han forteller at pressedekningen er en utfordring for alle som var direkte berørte av 22. juli. All medieoppmerksomheten som har vært i årene etter 22. juli har vært en konstant påminner om det som skjedde.

– Når man blir utsatt for et traume er det vanskelig nok i seg selv. Dette har vært en nasjonal sak helt siden det skjedde. Det er klart at det har vært både stressende og slitsomt, sier han.

Eivind Knudsen

TRAUME: Eivind Knudsen var på Utøya 22. juli og leder Støttegruppa i Buskerud. Han forteller at mediedekningen har vært slitsom.

Foto: Tuva Strøm Johannessen / NRK

Men Knudsen mener også at dekningen har vært balansert.

– Jeg synes medienes dekningen i all hovedsak har vært balansert og god, men kanskje litt mye fokus på gjerningsmannen, sier han.

Nyttige idioter

– Pressens samfunnsansvar er å bringe fakta om det som har skjedd, bringe synspunkter på det som har skjedd, bidra til å skape forståelse for det som har skjedd om hvordan kunne dette skje, og hvordan kan det forhindres i framtiden, sier Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda.

Men han mener også at mediene må passe seg for å hjelpe terroristen med å spre frykt.

Svein Brurås

PRESSENS ANSVAR: Svein Brurås, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda mener det er utenkelig å tie stille om den type hendelser som på Utøya.

Foto: OLAV STANDAL TANGEN

– Det er alltid en fare for at mediene kan bli nyttige idioter for terrorister. Samtidig er det utenkelig å tie stille om denne typen hendelser.

Han mener dekning av terror må begrunnes og at særlig den siste rettssaken mellom Anders Behring Breivik og staten fikk en overdreven og urimelig dekning.

– Den fikk en veldig omfattende dekning som ikke står i forhold til betydningen av den saken, sier han.

Norsk presse var forsiktig

Brurås mener at norsk presse var varsomme under deler av 22. juli-dekningen.

– En skal ta hensyn til de berørte, der har norsk presse vært relativt forsiktige, sammenlignet med andre lands presse, sier han.

Videre sier han at det er en diskusjon innad i pressen nå om norsk presse kanskje var for forsiktige med å vise sterke bilder fra Utøya i dagene etter skytingen.