Uenig om seremoni ved flaggheising

Denne uken uttalte Frp, KrF, Industri- og næringspartiet og Pensjonistpartiet i Drammen at de ikke vil ha seremoni ved heising av regnbueflagget ved skolene.

Ifølge Drammens Tidende, som omtalte saken først, har rektorene oppgitt at de ikke planlegger seremoni, og at de heller ikke hadde det i fjor.

Frp mener derimot at det ble utført seremonier ved flere skoler i 2024 og viser til innlegg på sosiale medier.

Tidligere i år klaget en gruppe på sju foreldre og tolv lærere inn Drammen kommune til Diskrimineringsnemnda fordi regnbueflagging og pridemarkering gjør at de opplever seg utsatt for maktbruk og diskriminering.

Marianne Gulli i organisasjonen Fri har fulgt flaggdebatten i Drammen det siste året.

– Det er ekstremt trist og vondt at noen har det så vanskelig med et flagg som symboliserer våre rettigheter som skeive, og vår ukrenkelige verdi.

Gulli mener dette er et forsøk på å skape motstand mot regnbueflagget.

– Det er helt uvesentlig hvordan vi definerer seremoni, om flagget blir heist før barna kommer på skolen eller om de står og ser på det.

– Det som er viktig å diskutere, er hvorfor har man tatt et valg om å flagge? Hva er formålet med å markere mangfoldsuka?

• Regnbueflagget har skapt diskusjon. NRK har spurt forskere hva historien bak regnbueflagget er. Les mer her.

Trist for Drammen

Det er ikke bare i Drammen det debatteres om markeringen av mangfoldsuken.

I fjor ble det heftig debatt i Ålesund om skolene skulle bruke regnbueflagget eller ikke. Nå foreslår kommunedirektøren at skolene skal heise flagget én dag under pride-dagene.

I Aurskog-Høland i november 2024 ville Kristelig Folkeparti ha omkamp om bruk av regnbueflagget. KrF mener slik flagging ikke er av allmenn interesse.

Tony Burner reagerer på framstillingen til de fire partiene.

– Påstanden deres er rett og slett feil, at det er noe seremonielt med flaggingen. Det avviser alle rektorene og skolene, sier Burner.

– Dette skaper et inntrykk av at barn står og hilser ved flagget, sier Burner.

Han er bekymret for at fremstillingen vil være mot mangfoldsukens hensikt og føre til mer diskriminering av skeive.

I 2024 rapporterte politiet om en stor økning i anmeldelser av hatkriminalitet i Norge, spesielt fra skeive og transpersoner.

I 2022 registrerte politiet 215 anmeldelser fra skeive og 69 fra transpersoner. I 2023 økte tallene til 309 og 152.

Burner understreker at fokus på mangfold er en del av skolens mandat.

– Skolen skal på ingen måte være nøytral. Det er masse verdier i læreplanen, blant annet mangfold og kjønnsidentitet.

Læreplanverket sier at skolen skal formidle kunnskap og fremme holdninger som sikrer likeverd og likestilling.

Temaene seksualitet, kropp og grensesetting er mer vektlagt enn tidligere, ifølge Utdanningsdirektoratet.

– Det er trist at Drammen hele tiden får sånne saker. Er det ikke flyktninger, så er det skeive. Jeg skulle ønske vi ikke måtte diskutere slike ikke-saker, sier Burner.

– Må være mulig å få fritak

– De siste åra har vi hatt opphetede debatter før pridemarkeringene i skolen. Det må være mulig å få fritak fra seremoniell flaggheising, sier Kristin Løvaas Gjerde.

Frp reagerer sterkt på at rektorene har oppgitt at de ikke planlegger seremoni rundt flaggheisingen.

Gjerde mener det er misvisende opplysninger.

– Det at det ikke er noen seremoni stemmer ikke. Da er man ikke oppdatert på hva som skjer i Drammensskolen, eller så har man en veldig ulik forståelse av ordet seremoni.

Frp mener at pridemarkeringer er politisk ladet og særlig koblet Fri.

– Fri har en ganske radikal politikk, som dette med kjønn. Vi har stor forståelse for at ikke folk kan stille seg bak det.

Gjerde sier at hun selv har gått i Pride-parader.

– Man tar ikke skade av det, men det å dra politiske verktøyet inn i skolen, synes vi er uheldig. Vi tror ikke det vil føre til mer toleranse, men mer splittelse.

I mai 2022 vedtok kommunestyret i Drammen kommune at det skulle kjøpes inn regnbueflagg til alle barnehager og skoler.

I vedtaket ligger det også en forventning om at det skal flagges med regnbueflagg i alle barnehager og på alle skoler.

Hun mener man kunne ha droppet å flagge.

– Det er mange fokusuker i skolene, hvor man klarer seg fint uten flaggmarkeringer. Vi ønsker også å beskytte alle enkeltmenneskers frihet til å leve livet som de vil. Men det er ikke toleranse å tvinge folk til å delta på politiske markeringer de ikke støtter, sier Gjerde.

– Ikke rom for skeive barn

Marianne Gulli i Fri understreker at ingen eier regnbueflagget.

– Fri er den største skeive organisasjonen i Norge, og at vi også bruker det flagget, har ingenting med noe annet enn det å gjøre.

– Det er trist i en tid som nå hvor man ser konsekvensene av så sterke angrep på skeive, som at Ungarn forbyr prideparader.

Gulli oppfordrer politikerne til å tenke på hva som er den ytterste konsekvensen av diskusjonene.

– Det man egentlig sier når at man ikke vil ha pride i skolen er at det ikke skal være rom for skeive barn. Da er det heller ikke er rom for skeive voksne, for alle skeive voksne har vært skeive barn.