Hopp til innhold

Stor økning i hatkrim mot skeive: – Vil bare gi opp

Aldri har så mange anmeldt hatkriminalitet. Thee-Yezen Al-Obaide måtte gå med voldsalarm i nesten ett år.

Thee Yezen Al-Obaide, ass. generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer.

Thee-Yezen Al-Obaide har fått kjenne hatet på kroppen.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Thee-Yezen Al-Obaide vet godt hva andres hat kan gjøre med deg.

Det store skjegget rundt smilet, bønneluen som noen ganger dekker hodet. Og seksualiteten han er åpen om.

– Jeg faller mellom to stoler. Både troende muslim, araber og skeiv.

På de samme stolene finner man to typer hat, homofobi på den ene og rasisme på den andre.

Begge har han kjent på kroppen. Flere ganger.

Skjellsord og spyttklyser.

Folk som roper på åpen gate. Som sier de skal voldta, skade og drepe han.

– Selv ord skaper frykt. Jeg vet aldri hvor det ender, hva personen er villig til å gjøre.

Thee Yezen Al-Obaide
Thee Yezen Al-Obaide

Thee Yezen Al-Obaide, ass. generalsekretær i Salam, en organisasjon for skeive muslimer.

Foto: Bård Nafstad / NRK

I løpet av fjoråret ble det levert inn totalt 1090 anmeldelser der hat var motiv.

Det er rundt tre anmeldelser hver eneste dag.

Aldri før har så mange anmeldt

I dag ble politiets årlige rapport om hatkriminalitet lagt frem.

Som tidligere år var i 2023 flest saker, 614, om rasisme.

Men i fjor, som året før, økte antallet anmeldelser fra skeive og transpersoner kraftig.

I 2022 registrerte politiet 215 anmeldelser fra skeive og 69 fra transpersoner.

I fjor økte disse tallene til 309 og 152.

Overbetjent Abetare Krasniqi jobber i spesialgruppen for hatkriminalitet.

Hun kaller det en trend.

– Siden prideterroren i 2022 har vi fått stadig flere anmeldelser hat på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Men det er ikke bare disse gruppene som har fått mer hat rettet mot seg.

  • Om man ser på all hatkriminalitet samlet, har anmeldelsene økt med 18 prosent i 2023.
  • Økningen er større enn for mange andre typer lovbrudd.

Slik kriminalitet rammer ikke bare bestemte personer, men hele miljøer. Alle som identifiserer seg med den rammede.

Og det er potensielt en stor gruppe det skaper frykt og redsel hos, sier Krasniqi.

Abetare Krasniqi

Overbetjent Abetare Krasniqi jobber ved Nasjonalt kompetansemiljø innen hatkriminalitet i Oslo politidistrikt.

Foto: Bård Nafstad / NRK

Betyr det at det er mer hat i samfunnet?

Det er vanskelig å si sikkert. Flere går til politiet og anmelder, men det kan være mange grunner til det.

Overbetjent Abetare Krasniqi peker på disse:

  • At flere vet hva hatkriminalitet er.
  • At flere har tillit til at politiet etterforsker disse sakene og velger å anmelde.
  • Økt kompetanse i politiet. For eksempel at sakene registreres riktig. Politi i distriktene har også fått opplæring i hatkrim, noe som kan føre til mer målrettet arbeid mot hatkriminalitet.

– Men vi kan ikke utelukke at det faktisk har blitt mer hatkriminalitet i Norge, sier Krasniqi.

Samtidig tror politiet at det er store mørketall. Folk som opplever hat men aldri anmelder. De håper politiet å nå ut til.

Men svekker en anmeldelse hatet i gatene og på sosiale medier?

Flertallet av sakene blir dessverre aldri oppklart. I 2023 sank oppklaringsprosenten for hatkrim fra 52 til 45 prosent.

– Den var lavere enn den har vært på en god del år. Eksempelvis kan det være en utfordring med mangel på bevis i saker som omhandler skadeverk eller tyveri av Pride-flagg eller andre Pride-effekter, sier Krasniqi.

Det bekymrer det skeive miljøet i Norge.

NRK forklarer

Hatkriminaliteten i 2023

Hatkriminaliteten i 2023

Kraftig økning

  • Sammenlignet med 2022 tallene, har det skjedd en økning på 18% i antall hatkrimsaker nasjonalt.
  • I 2023 ble 1090 saker anmeldt. En tredjedel av alle saker er i Oslo.
Hatkriminaliteten i 2023

Hva slags kriminalitet?

  • De aller fleste anmeldelsene gjelder hatefulle ytringer. I 2023 gladt det i 39% av alle saker, noe som er en nedgang fra 42% i 2022.
  • Hatefulle ytringer kan både skje på nett og fysisk.
  • Det nest vanligste er kroppskrenkelser og på tredjeplass hensynsløs atferd.
Hatkriminaliteten i 2023

Hva hates man for?

  • Hudfarge/etnisitet er det klart vanligste hatmotivet, og dekker 46% av sakene. Noe som er en oppgang på 8% fra året før.
  • På plassene bak følger seksuell orientering (23%) og kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk (11%).
  • Deretter religion og nedsatt funksjonsevne til slutt.
Hatkriminaliteten i 2023

Mer hat mot jøder

  • Hatkriminalitet mot jøder har gått opp med 163 prosent i 2023.
  • Over halvparten av anmeldelsene om antisemittisme har kommet etter Hamas' angrep mot Israel 7. oktober.
Hatkriminaliteten i 2023

Store forskjeller

Det er store forskjeller mellom politidistriktene.

  • I Oslo så man en økning i anmeldelser, på 36 prosent.
  • I Øst politidistrikt derimot var det en nedgang på 20 prosent.

Liten tiltro til politiet

Thee-Yezen og mange av hans venner og medlemmer har syltynn tillit til at politiet vil ta tak i saken om de anmelder.

– Det er ingen stor overraskelse for oss når sakene henlegges.

Bare en gang leverte han en anmeldelse.

Han hadde gode bilder, filmet og politiet fikk videoer fra Oslo S.

– Men saken ble henlagt likevel. Latterlig grunnlag syns jeg, at det var ukjent gjerningsperson.

Og det har blitt vanligere.

Antallet henleggelser økte med 43 prosent fra 2022 til 2023.

Men anmeldelsene kan ha noe å si, selv om saken ikke oppklares.

Les også Mathea blir trakassert hver eneste uke

Bilde av Mathea Monclair, som sitter i en sofa.

Kan ikke snu det alene

NRK har fortalt overbetjent Abetare Krasniqi om bekymringene. Hun understreker at de tar det på alvor.

– Det er trist og alvorlig at utsatte grupper har liten tiltro til oss. Hatkriminalitet skal prioriteres i alle politidistrikt, uavhengig av alvorlighetsgrad. Politiet tar dette på alvor.

NRK forklarer

Hva er hatkriminalitet?

Hva er hatkriminalitet?

Motivert av hat

Hatkriminalitet er straffbare handlinger som er motivert av hat eller negative holdninger rettet mot en person eller gruppe på grunn av etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk eller nedsatte funksjonsevne.

Hva er hatkriminalitet?

Rammer bredt

  • Hatkriminalitet har konsekvenser for den som rammes direkte, for de som tilhører samme gruppe og for samfunnet som helhet.
  • Denne form for kriminalitet kan i ytterste konsekvens true demokratiske verdier, slik som ytringsfrihet og likeverd.
Hva er hatkriminalitet?

Ikke bare vold

  • Det kan både være ytringer i det fysiske rom og på sosiale medier.
  • Samt hærverk og skade på andres eiendom, for eksempel ødeleggelse av Pride flagg.
  • Det kan komme i form av trusler, hensynsløs adferd og personforfølgelse.
  • Men også ulike former for vold.
Hva er hatkriminalitet?

Gjør skade

Internasjonal forskning viser at hatytringer har store skadevirkninger.

  • bidrar til sosial eksklusjon og økt polarisering
  • avskrekkende på deltakelse i demokratiet.
  • holder liv i fordommer
  • nedvurdering av målgruppene
  • skaper angst og sterk bekymring
  • fratar mennesker deres verdighet
Hva er hatkriminalitet?

I den norske straffe­loven

Hatkriminalitet dekkes av straffeloven og politiet oppfordrer til å anmelde.

Politiet sier de ser alvorlig på hatkriminalitet fordi det ikke bare rammer den enkelte som utsettes, men også fordi det kan skape frykt hos utsatte grupper.

Uansett om en sak blir oppklart så er det verdt å anmelde, sier politiet.

Fordi vi da vet hvor det foregår hatkriminalitet, og hvem gjerningspersonen er, og hvem som blir utsatt. Og da kan vi iverksette forebyggende tiltak, sier hun, og legger til:

Men vi kan ikke snu det alene, vi er avhengig av at hele samfunnet bidrar.

Siden terroren i 2022 har også Thee-Yezen oppfordret andre til å gå til politiet.

– Og bruke riktig begrep for å få det i statistikken. Slik at vi får et bilde av hvordan det virkelig er å være skeiv i Norge i dag.

Les også Arrene fra Rosenkrantz' gate

jan mage

For Thee-Yezen er frykten det verste. I nesten ett år gikk han med voldsalarm.

Jeg prøver å stå i det, jeg har jo valgt å være en offentlig person, men det gjør vondt. Noen ganger vil du bare gi opp.

Han sier det er mange som ikke kan stå frem med hvem de er.

Som heller ikke tør å anmelde.

– Hvem skal gjøre jobben hvis vi gir opp alle sammen? Skeive muslimer vokser ikke på trær.