– Skolematematikken skaper unødvendig matteangst.
Det sier Anders Wiik som forsker på nye metoder for matematikkundervisning på Universitetet i Agder. Han ønsker nå at undervisningen skal knyttes nærmere til matematikkens hverdagsbruk.
FORSKER: Anders Wiik har nylig levert doktorgraden sin.
Foto: Universitetet i AgderAltså at matten settes i kontekst og at elevene ser hvordan matten brukes i praktiske situasjoner, som værmeldinger og i psykologi.
– Da kan man få en opplevelse av at matematikken er mer enn bare prosesser, sier Wiik.
Han trekker frem et eksempel der elever kan løse praktiske problemer som å regne på sittt eget vannforbruk over en måned.
Selv de flinkeste videregåendeelevene ante ikke hva matematikken de jobbet med på skolen ble brukt til. Det kom frem i en fersk forskning fra Wiik og flere kollegaer.
Færre velger vanskelig matte
I september fortalte NRK at det er færre av elevene i Agder som velger den vanskeligere T-matten. Tallet har sunket med ti prosent siden 2019.
På Kristiansand Katedralskole var det flere som synes matten var vanskelig å forstå.
– Man må følge med og prøve å legge ned innsats for å forstå, sa Kelly Nguen til NRK i september.
UTFORDRENDE: Kelly Nguyen er elev på Kristiansand Katedralskole og mener det er viktig å lære T-matte for å ha flere valgmuligheter senere i utdanningen.
Foto: Per-Kåre Sandbakk / NRKDet første året på videregående skole, må elever velge mellom T-matte (teoretisk matte) og P-matte (praktisk matte). Det er T-matten som er inngangen til realfagene.
På nasjonalt nivå er matteutviklingen ikke like tydelig.
Det kan du lese mer om her:
Kun 14 elever
Studien til Universitetet i Agder ble gjort på 14 elever som hadde valgt T-matte. De ble intervjuet da de lærte om logaritmer og trigonometriske funksjoner.
Forskerne viste noen klipp der disse prinsippene ble brukt i det virkelige liv.
– Elevene kom med utbrudd som at «Hvorfor er det ingen som har fortalt oss dette tidligere?», forteller Wiik.
Han mener elevene får større utbytte av undervisningen hvis de forstår hvorfor man lærer det.
Forskningen er fagfellevurdert.
Dyrker læringsglede
På barneskolen Abel i Gjerstad er de opptatt av å ha praktisk tilnærming til matte. Hvert år arrangerer de Abelseminaret.
– Vi har fokus på å ha en lekende, undrende tilnærming til matematikkfaget, der elevene skal forske. Samarbeide, undre seg, jobbe med matematikk i praktiske sammenhenger, siern inspektør Marit Lohne Presthagen.
Der deler de ut Holmboeprisen til en lærer og en skole som utmerker seg i matematikkundervisning. Da følger det også med premie på 100.000 kroner.
VINNER: Det var Pål Harald Hansen som stakk av med seieren i fjor-
Foto: AbelseminaretI 16 år har de derfor arrangert Abelseminaret til minne om den verdenskjente Gjerstdølingen og matematikeren, Niels Henrik Abel.
– Alle skal få ut sitt potensial. Vi fokuserer på at Abel kommer fra Gjerstad og vi forteller historier om hans forskning. Vi forteller om han for å motivere barn og unge til å velge realfag, avslutter Presthagen.