Ny DNA-metode kan gi svar i tusenvis av saker - politiet må vente

Ny DNA-analyse vil kunne gi svar i tusenvis av straffesaker, men det kan ta år før politiet får ta i bruk de nye metodene.

DNA-prøver fra en ukjent person klargjøres i sentrifugen til Rettsgenetisk senter. Slike DNA-prøver kan snart bli politiets mest pålitelig øyenvitner.

– Utvidet DNA-analyse kan være aktuelt å bruke i mysterier som Kambomannen, Isdalskvinnen og Plazakvinnen, sier Harald Skjønsfjell, leder av ID-gruppa i Kripos.

Med utvidet DNA-analyse vil politiet raskt kunne få svar på hvordan en ukjent person ser ut og hvor vedkommende kommer fra.

Harald Skjønsfjell fra Kripos og Kanar Alkass ser på bilder av Isdalskvinnens tenner

Harald Skjønsfjell som leder ID-gruppen i Kripos og Kanar Alkass, ser på bilder av Isdalskvinnens tenner. Ny DNA-analyse kan gi svar på gåten.

Foto: Øyvind Bye Skille / NRK

Og det er ikke bare uidentifiserte lik teknologien kan brukes på. Politiet sitter med DNA-materiale fra 13 000 uidentifiserte personer knyttet til straffesaker i Norge. Det kan være snakk biologisk materiale fra både drap og voldtektssaker.

– De nye metodene innen DNA kan bidra til at politiet finner identiteten på minst halvparten av disse uidentifiserte personene, sier Ole Johan Borge, direktør i Bioteknologirådet. Blant etnisk norske personer vil andelen treff trolig være enda mye høyere.

Bioteknologirådet anbefaler at politiet skal kunne ta i bruk de nye metodene. Det er særlig søk mot familiemedlemmer i politiets DNA-register, eller private DNA-databaser, de mener vil være til hjelp for politiet.

Les også: NRK avslører: Oppsiktsvekkende funn i uløst krimgåte

DNA kan forutse fregner

I Tromsø står Thomas Berg ved Rettsgenetisk senter klar til å hjelpe politiet med å ta i bruk teknologien.

– Vi kan bistå politiet i dag. Først må vi få et oppdrag fra ID-gruppen i Kripos. Og så må vi se om dette er noe vi kan løse.

Thomas Berg, daglig leder ved Rettsgenetisk senter i Tromsø

Thomas Berg er daglig leder ved Rettsgenetisk senter i Tromsø. Han forsker på bruk av DNA til å forutse utseende og opprinnelse på ukjente personer. Han er klar til å analysere politiets DNA-prøver, men må trolig vente på nytt regelverk.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

Rettsgenetisk senter jobber med å kvalitetssikre metodene og se hvor pålitelige testene er på en norsk befolkning.

– Noe kan vi si med ganske stor sikkerhet, for eksempel øyenfarge og hårfarge. Når det gjelder geografisk opprinnelse kan vi nå skille mellom europeisk, afrikansk og asiatisk opprinnelse. Men vi jobber med å forbedre metodene, slik at vi håper snart å kunne fortelle for eksempel om vedkommende er nord- eller søreuropeisk, sier han.

DNA

Bioteknologirådet ønsker debatt om politiets bruk av DNA. De ønsker å utvide politiets muligheter.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK

I dag forskes det blant annet på tester for alder, høyde, fregner, eller ansiktsform som nese, kinnbein, øreflipp og hake.

– Vi har for eksempel begynt å utforske muligheten for å forutse skallethet. Men foreløpig er resultatene for usikre, slik at nytteverdien er lav, sier Berg.

Men politiet trenger tydeligere retningslinjer før de vil ta i bruk de nye metodene. Trolig må også lovverket oppdateres. Derfor har politiet sendt en henvendelse til Riksadvokaten.

Les også: Politiet mangler DNA fra 14.000 straffedømte i register

Kan ta år før metodene tas i bruk

Førstestatsadvokat Guri Lenth hos Riksadvokaten, sier de ønsker at dette skal vurderes nærmere.

– Det gjelder for eksempel familiesøk i politiets DNA-registre, sier Lenth. Familiesøk innebærer at en søker etter personer som kan være i slekt med den som er opphav til spor- eller personprofilen.

.

Guri Lenth er førstestatsadvokat hos Riksadvokaten

Førstestatsadvokat Guri Lenth hos Riksadvokaten vil be om utredning før politiet tar i brukt den nye DNA-teknologien. Det er usikkerhet om det juridiske handlingsrommet og etiske sider ved teknologien gjør at politiet må vente på utredning og eventuell ny lovgivning.

Foto: Sturlason

Andre muligheter, som tester for utseende og opprinnelse, kan nok være mulig innenfor gjeldende regelverk, sier Lenth. Men også her er det sider riksadvokaten mener fortjener lovgivers oppmerksomhet.

Etter nyttår vil Riksadvokaten rette en henvendelse til Justisdepartementet med anbefaling om at det foretas en utredning av bruk av DNA i strafferettspleien. En lovgivningsprosess kan ta lang tid, og det kan derfor i praksis ta flere år før politiet kan ta i bruk de nye metodene.

Ressurskrevende etterforskning

Hvilke av sakene hvor ID-gruppen har sikret DNA-spor, er mest aktuelle for bruk av utvidet DNA-analyse?

– Alle sakene er jo i utgangspunktet like interessante, for det er jo uidentifiserte kropper. Men det er kanskje de nyeste sakene som er mest aktuelle å bruke det på, fordi det er der det er størst mulighet til å få svar, sier Skjønsfjell.

DNA

Det norske DNA-registeret ble etablert i 1998. I dag omfatter dette DNA-profiler fra omtrent 88 000 personer. Tallet øker stadig.

Foto: Hans Ludvig Andreassen / NRK