Politiet mangler DNA fra 14.000 straffedømte i register

DNA-registrering av kriminelle og straffedømte bidrar til at voldtektssaker og annen kriminalitet blir oppklart. Nesten alle som blir dømt til fengsel her i landet kan havne i politiets identitetsregister, men tusenvis av DNA-prøver er ikke hentet inn.

DNA-analyse

ANALYSE: Erik Bergseth ved Avdeling for Rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus får inn DNA-prøver av straffedømte. Prøvene blir analysert og kommer ut som en tallrekke. DNA-profilene går inn i Kripos sitt identitetsregister, men 14.000 profiler mangler.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Det er 2014 og politiet tar en person for tyveri. De tar en DNA-prøve, og året etter blinker det hos Kripos. Spor sikret etter en voldtekt, sammenfaller med DNA-profilen fra personen som ble tatt for tyveri i 2014.

Hvert år får politiet over 1000 treff som dette mellom personer i politiets DNA-register og spor i andre saker. Men en oversikt fra Kripos viser at de mangler tusenvis av DNA-profiler i registeret. Konsekvensene kan være alvorlig, ifølge seksjonsleder i Kripos, Heidi Frydenberg.

– Vi er bekymret for at enkelte ofre aldri får svar i sin sak, og at mange saker kunne vært oppklart ved hjelp av DNA.

14.000 mangler i identitetsregisteret

DNA-prøve

DNA-prøve: En vattpinne med litt spytt og celler fra munnhulen er alt politiet trenger. De tar DNA-prøven når mistenkte og siktede sitter i arrest, men ikke alle er innom arresten og ikke alltid blir prøven tatt.

Foto: Marit Gjellan / NRK

Det er fem år siden regelverket for DNA-registrering ble myket opp. Nå kan nesten alle som blir dømt for ran, vold, narko-, vinnings- og seksualforbrytelser og enkelte trafikklovbrudd havne i politiets identitetsregister med DNA, etter at de er dømt. Der blir DNA-profilen liggende inntil fem år etter at den straffedømte har dødd.

Registeret består nå av 82.000 DNA-profiler, men DNA fra rundt 14.000 personer mangler, viser en oversikt NRK har fått fra Kripos.

  • 6352 DNA-proflier fra 5402 straffedømte skal inn i identitetsregisteret, men mangler fordi den formelle prosessen ikke er i orden. Politijuristene må gi grønt lys, en såkalt beslutning, for at politiet kan ta prøve.
  • Nesten 2.000 av disse beslutningene gjelder DNA-profiler som er hentet inn, men ligger i feil register. Juristene har ikke besluttet at profilen skal overføres til varig lagring i identitetsregisteret.
  • Nesten 9.000 DNA-prøver er besluttet og skal tas, men politiet har ikke hentet inn prøven.

Kan bli bedre

– Det er absolutt forbedringspotensial, sier Frydenberg i Kripos.

Heidi Frydenberg i Kripos

BEKYMRET: Seksjonsleder i Kripos Heidi Frydenberg frykter saker står uløste fordi de mangler tusenvis av DNA-prøver i sine registre.

Foto: Odd Iversen / NRK

Hun tror politijuristene i flere politidistrikt har så mye å gjøre at de ikke får tatt unna stadig nye DNA-saker som må besluttes. Arbeidet med å hente inn prøve fra straffedømte som har sonet, er også krevende.

– En del møter ikke opp til prøve, andre vet vi ikke hvor er, har ikke fast bopel eller er i utlandet.

Samtidig har den mye omdiskuterte og pågående nærpolitireformen ført til en omveltning i en del politidistrikt, og kan ha sinket arbeidet med å få inn DNA-prøvene, mener hun.

Flere politiansatte NRK har snakket med ute i politidistriktene bekrefter at de ikke har ressurser til å prioritere arbeidet.

DNA

DNA: Politiet får hjelp av Oslo Universitetssykehus til å lagre DNA-profilene. Litt spytt fra en straffedømt blir digitalisert laboratoriet, og kan sees som en rekke med topper, som på bildet. Til slutt får Kripos et unikt nummer basert på DNA-et som havner i identitetsregisteret.

Foto: Marit Gjellan / NRK

– Krevende

– Vi må være helt ærlige på at vi her har et forbedringspotensial, erkjenner fungerende påtaleleder i oslopolitiet Audun Kristiansen.

Audun Kristiansen

MYE Å GJØRE: Fungerende påtaleleder i oslopolitiet Audun Kristiansen sier de har skrevet over tusen beslutninger om DNA-registrering i år, men har fortsatt en del igjen.

Foto: Else Karine Archer / NRK

Juristarbeidet med å ta unna DNA-beslutninger er lett. Men med mange andre saker på bordet kan DNA-arbeidet bli liggende.

– Det er jo en oppgave som skal gjøres samtidig med andre ting.

Også i Øst politidistrikt er det en utfordring. Når beslutningen er tatt og prøven skal hentes krever det folk med tid.

Tor Østensvig

MÅ PRIORITERE: Mange saker er gamle og da kan det være ressurskrevende å hente inn DNA-prøven, forklarer Tor Østensvig i Øst politidistrikt.

Foto: Marit Gjellan / NRK

– Selv om selve prøvetakingen er enkel, ligger utfordringen i ressursbruken for å komme i kontakt med disse folkene. Det innebærer at vi må ringe, kalle inn, skrive brev, oppsøke dem. Det er ikke alltid vi får tak i folk, sier avsnittsleder for kriminalteknikk i Øst, Tor Østensvig.

– Det er et krevende arbeid, konkluderer han.

SISTE NYTT

Siste meldinger