En voldsomt imponerende Vegard Bjørsmo fikk æren av å sette punktum med en helt usannsynlig deilig tolkning av Kristian Kristensens «Gressholmen».
Mens hurragutten Alex Rosèn viste hvor han egentlig hører hjemme: I et Raga Rockers-tributeband.
SE OG LES: Fiaskofri operakveld – anmeldelser låt-for-låt
«Norsk på norsk»-kvelden gjorde comeback i forrige sesong, og har historisk sett vært en av de mest populære sjangerkveldene.
Før pausen var det imidlertid et bekymringsverdig lavt nivå, og begge de tidligere favorittene Knut Marius og Odd Einar slet med å overbevise.
Etter fire meget stabile sendinger var det både dype daler og høye topper, og da kan man jo bare tenke seg hvordan det blir neste uke – da skal vi nemlig rappe.
LES OGSÅ: Etter å ha sunget norske låter på norsk måtte to artister forlate konkurransen
1. Knut Marius Djupvik:
«Riv i hjertet» – Sondre Justad (2015)
Knut Marius gjorde et klokt valgt ved å bytte fra Justads nordlandsdialekt til sin egen, men her må jeg si at låtvalget skuffet.
Hans kraftige soul-vokal kledde ikke denne såre poplåten spesielt godt, og selv om han som vanlig fikk vist frem sin imponerende sangteknikk var dette mildt sagt en litt udigg stadionutgave av en i utgangspunktet fantastisk låt. Overraskende!
2. Myra:
«Diamanter og kirsebær» – John Olav Nilsen & Gjengen (2009)
Denne Loddefjord-låten er en vanskelig øvelse. Følsom, men samtidig skranglete og uvøren.
Dessverre ramlet Myra litt karaokeaktig ut av startblokkene her, og det virket som om tonen ikke er hennes bestevenn.
Selv om dette åpenbart var en viktig låt for Myra var det fremdeles smertelig tydelig at vi har med en rapper å gjøre. På siste refreng turte hun å slippe seg litt mer løs, og reddet med det et par øyne på terningen.
3. Odd Einar:
«En natt forbi» – Jan Eggum (1979)
Jan Eggums legendariske låt fra 1979 tok bolig i Odd Einars intense øyne. Jeg ble ikke spesielt begeistret for arrangementet som ble valgt her, fikk litt julekonsert på Storo-senteret i Oslo «vibber».
En nydelig vise som dette trenger ikke noe ekstra, påklistret epos. Samtidig vil jeg berømme Odd Einar for å prøve å gjøre låten til sin egen, på tross av den store fallhøyden.
Likevel ble det litt for personlighetsløst, litt grått, dratt og uorganisk. Du kan så mye bedre, Odd Einar!
4. Sandra Lyng:
«Om du vil» – Eva Weel Skram (2018)
Sandra Lyng tok fatt på en av Eva Weel Skrams mest generiske poplåter, kjent fra ulike heiser over hele landet. Jeg var i utgangspunktet skeptisk til låtvalget, og merket umiddelbart at jeg skulle ønske vi fikk litt mer av den nedtonede stemningen vi hørte i øvingsklippet.
Her ble Sandra litt hjemsøkt av Hits for Kids-spøkelset, men det var i alle fall tydelig at hun koste seg. Mulig at fremførelsen led litt under den ærlig talt forglemmelige låten også, Sandra gjorde tross alt så godt hun kunne med et begredelig utgangspunkt.
Tydelig at det er i denne sjangeren Sandra alltid har hørt hjemme, i alle fall. Stålkontroll fra start til slutt.
5. Alex Rosén:
«Schwong» – Raga Rockers (1987)
Alex har helt tydelig valgt riktig band. Michael Krohns umiskjennelige stemme er uforskammet lik Alex Rosèns.
Han har også gjort låten før, på diverse Raga-hyllester opp gjennom årene.
Med selvtilliten til en ulv i et hønsegård var vår mann på scenen med et smell, og dette må være første gang denne sesongen at Alex virkelig var på hjemmebane.
Traff perfekt på både låtvalg, toner og energi. Se ikke bort fra at Alex Rosèn kan få en ganske suksessrik karriere som vokalist i et Raga-tributeband! Dette var deilig å se, gutten!
6. Ingeborg Walther:
«Tenker på deg» – Gabrielle (2019)
Et låtvalg som ikke akkurat var fullspekket av vokal-krumspring. Modig fra en vokalist av Ingeborgs kaliber.
Her viste hun noen av de mest irriterende tekniske uvanene, men unødvendige fraseringer til tross: Ingeborg overbeviste om at teksten betyr noe for henne, og det står det respekt av.
En glitrende tekst, formidlet med inderlighet som kanskje ble litt i det meste laget.
Dermed leverte også Ingeborg noe av sitt svakeste hittil i konkurransen. Synd!
7. Emil Solli-Tangen:
«Se ilden lyse» – Sissel Kyrkjebø (1994)
Ironigenerasjonens store allsangfavoritt. Endelig et kult låtvalg, Emil!
Har jaggu fått med seg unge Rybak på scenen også. Dette kunne fort blitt kleint, men det var det verdt.
En fantastisk låt som omtrent hele nasjonen har et forhold til, og hvis jeg ikke tar feil skimtet jeg et «køddent» smil i øynene på godeste Emil her også.
Som vanlig var sangteknikken upåklagelig, og jeg syns han traff meget bra på balansegangen her. Den trygge og forutsigbare flinkisen var borte, her var det sjarm å spore. Fornøyelig!
8. Vegard Bjørsmo:
«Gressholmen» – Kristian Kristensen (2017)
Vegard valgte en aldeles nydelig låt fra det vakre nord.
Vågalt å velge seg en såpass minimalistisk anlagt låt, og utfordringen ligger i å klare å formidle den med den nødvendige kraften. Det klarte Vegard med en helt eksepsjonell selvfølgelighet.
Vegards stemme kledde budskapet ekstremt godt, og nærmere gåsehud i Stjernekamp er det knapt mulig å komme.
En av høstens aller beste fremføringer hittil, spør du meg. Og det gjør du jo, ellers hadde du ikke lest dette. Helt makeløst fra konkurransens yngste deltaker.
Espen Borge er frilanser som anmelder musikk på oppdrag for NRK.
