Hobsyssel er et kjedelig sted, dessverre

«Tales of The Shire: A Lord of The Rings Game» er den fulle tittelen på det som i utgangspunktet er et fabelaktig premiss for en ny livssimulator satt i Tolkiens Hobsyssel.

Når jeg har mitt årlige «Ringenes herre»-maraton, får jeg alltid lyst til å se mer fra landsbyen til Bilbo og Frodo.

Og hva er vel ikke en bedre måte å gjøre det på, enn et «Animal Crossing»-aktig spill hvor du bedriver hagearbeid, interiør, fisker og tar del i det bedagelige samfunnet til hobbitene?

Vel, jeg synes ideen er perfekt, men utførelsen er dessverre litt dårlig.

You shall not pass

Livssimulatorspill er i utgangspunktet ment for avslapning og er rake motsetningen til actionfylte spill som «Call of Duty». Så med de forventningene på plass lagde jeg karakteren min Myrtle Underhill og tok turen inn til den knøttlille landsbyen Bywater.

Jeg ble møtt med en fryktelig koselig grafisk stil, søte karakterer og en Gandalv som tydeligvis har et tungt maskara-forbruk i denne adaptasjonen.

Kort tid etter ble jeg fortalt at jeg nå skulle flytte inn i en forlatt rønne, eller et Hobbit-høl om du vil, som jeg skulle bruke tiden min i spillet på å renovere og dekorere etter mine preferanser.

Dessverre er arealet du skal pusse opp ganske lite, og helt i starten blir du ferdig med å innrede boet ditt på bare et par minutter.

I likhet med «Animal Crossing» og «Stardew Valley» er det også viktig å knytte bånd til de andre hobbitene i landsbyen for å låse opp nye oppskrifter eller verktøy.

Går heller til Mordor enn å lage enda en frokost

«Tales of the Shire» tilbyr også aktiviteter som fisking, dyrking av grønnsaker, sanking av urter og sopp, og viktigst av alt: Lage mat til deg og de andre landsbyboerne.

Det spillet kaller for en Shared Meal, er det viktigste og mest komplekse dette spillet har å tilby. Her skal du knytte sterkere bånd til de andre hobbitene slik at de gjør tjenester for deg eller deler oppskrifter på nye måltider.

Hver nabo har sine preferanser på hva slags smakstype de liker i et måltid, som salt, søtt, sterkt eller bittert. Hvis du tilfredsstiller deres behov, får du ekstra poeng som styrker båndet mellom deg og naboen enda mer.

For å lage disse måltidene må du samle ingredienser rundt om på et veldig lite kart.

Siden kartet er så lite ender du opp med å gå mye frem og tilbake til ingrediensene, noe som blir svært så repeterende i lengden.

Neste steg er på kjøkkenet, hvor du må sette sammen alle ingrediensene du trenger for måltidet. En meny tar deg så gjennom tilberedningen steg for steg. Den forteller deg hvor mye du skal kutte av hver ingrediens. Hvis du skjønner hva menyen foretrekker, blir kuttingen ansett som veldig bra og maten blir bedre.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt skjønner om det faktisk har noe å si.

Tregt og tomt

For å gi spilleren enda litt mer å drive med får du stadig små oppdrag fra de andre i landsbyen. Dette knytter også sterke bånd og låser opp nye oppskrifter.

Mange av oppgavene får du i posten, og ved hjelp av kartet kan du se hvor du må gå. For å slippe å konstant se på kartet, har spillet gjort noe unikt. Hvis du markerer hvor du skal, vil små blå fugler fly ned og sette seg på gjerder for å vise deg veien. Dette gjør at du heller kan nyte de vakre inntrykkene.

Problemet her er at ting går unødvendig sakte.

Det går ikke an å løpe i dette spillet, og med kun årstider som forandring på kartet blir jeg fort lei av å gå sakte frem og tilbake på de samme stiene mellom hullet mitt og sentrum.

Det er også dager i spillet som kun går til venting og skaper mye unødvendig dødtid.

Når huset ser bra ut, kartet er utforsket for femte gang, grønnsakene venter med å gro ferdig og neste oppdrag består av å vente ett døgn på å servere en Shared Meal, så blir jeg bare stående og se i veggen.

Siden alt fokuset til utviklerne har ligget på å lage mat, blir de andre aktivitetene lite kompliserte og veldig gjentagende – med andre ord kjedelige.

«Tales of the Shire» er et godt utgangspunkt for et spill om å leve som en Hobbit, men ser ut til å ha lagt alt fokuset på kun ett aspekt ved spillet: Matlaging.

Utenom det er det veldig lite å ta for seg, og motivasjonen for å fortsette til jeg har låst opp alle oppskriftene er meget liten.