Anmeldelse

Ikonet Emilie

Emilie Nicolas’ nye album «Let Her Breathe» minner oss på hvem som setter standarden for norsk popmusikk.

Emilie Nicolas

GULL: Emilie Nicolas gjorde suksess med «Tranquille Emile» for to år siden. Nå har hun fulgt opp 18 karat gull med 24.

Foto: Rumi Baumann

Terningkast 6

Beste låter: «Open», «Tsunami» og «If I Call».

En av Norges viktigste popartister er tilbake med nytt album, to år etter mesterverket «Tranquille Emile» – et verk som mottok unison hyllest fra både presse, jury og forbruker.

Å følge opp noe sånt er naturligvis vanskelig, og fører med seg en hel del forventningspress, men med «Let Her Breathe» som slippes 5.juni, har Emilie Nicolas holdt hodet kaldt og fulgt opp 18 karat gull med 24.

Nicolas har holdt på det ufiltrerte, elektroniske soul-universet et helt folk la sin elsk på for to år siden, men nøyer seg ikke med å lande trygt på beina. «Let Her Breathe» er en naturlig utvikling av premissleverandøren «Tranquille Emile», samtidig som det tar strupetak på naturlige forventninger.

Emilie Nicolas

Emilie Nicolas har tatt et skritt videre.

Foto: Promobilde

En låt som har alt

Første låt etter introduksjonsvignetten med det utradisjonelle navnet «Outro», er den selvsikkert marsjerende «Tsunami». Det er en velprodusert og unorsk tolkning av mystisk og forlokkende electro-soul på en seng av deilig trap-beat. Her får vi også stifte bekjentskap med Nicolas’ andrespråk, fransk. Ikke et totalt ueffent språk å formidle kunst med, som mange av oss vet.

Det minimalistiske uttrykket kler Nicolas’ fantastiske vokal eksepsjonelt godt, og det er gitt god plass til de genuine tekstene som forteller om mellommenneskelige relasjoner på en tilnærmet klisjéfri måte.

En av mine absolutte favoritter fra plata er et godt eksempel på det. Den svært stemningsfulle «Open» har alt: Glitrende harmonier, såre, men aldri kleine tekststrofer som holdes i hånda av en leken og dansende vokal over enkel gitarklimpring. Denne låta har potensial til å bli ikonisk.

«If I Call» veksler mellom flere ulike uttrykk.

Annerledes, men nesten like god, er «If I Call». Selvsikkerheten i denne avantgardistiske godbiten minner både om den glitrende amerikaneren Moses Sumney og den utrolige briten James Blake. Den veksler mellom flere ulike uttrykk: rap, art pop og soul, og det på en så uanstrengt kul måte at grensene mellom sjangrene viskes elegant ut. Slik skal det eksperimenteres!

Vil havne på topplister

Emilie Nicolas vet hvilket talent hun har, og underveis i «Let Her Breathe» vet hun hele tiden hva hun skaper. Hun er i ferd med å bli et ikon i norsk populærmusikk, og det skulle ikke forundre meg om det globale markedet kommer til å sluke dette med hud og hår også.

Med «Let Her Breathe» setter Emilie Nicolas nok en gang standarden for eksperimentell og ambisiøs pop. Denne utgivelsen havner nok på mange topplister mot slutten av året.

Anbefalt videre lesing: