Eirik hoppet Svolværgeita på sykkel

De to toppene som ser ut som to geitehorn er et populært mål for mange fjellentusiaster. Ønsket er ofte å hoppe fra det ene til det andre, men enkelte ønsker å gjøre hoppet 355 meter over havet enda mer spennende.

For drøyt to uker siden skrev NRK om Brage som hoppet salto på geita. Nå har Eirik brukt fantasien, og hoppet mellom hornene på to hjul.

– Jeg har drømt lenge om den, men valgte å hoppe med sykkel mest fordi ingen har gjort det før, sier 26 år gamle Eirik Ulltang.

Trialsyklisten sier han ble overveldet over det luftige synet som møtte han på toppen av geita.

– Det er nesten 400 meter ned, og om jeg hadde vært der før er det ikke sikkert jeg hadde turt å dra opp sykkelen hele veien for så å hoppe med den, innrømmer Ulltang til NRK.

Godt planlagt

Selv om syklisten ble overveldet, og brukte nær en time på å tenke seg om før han hoppet, sier han at turen var planlagt over to år.

Turen opp til Svolværgeita forklarer trialsykleren som krevende. Klatrende med sykkelen på ryggen, før et spektakulært syn møter deg på toppen av kjendisgeita.

– Jeg sto nesten en time med ett bein på pedalen, mens jeg fokuserte og visualiserte hoppet i hodet, forteller Ulltang.

Etter rundt tusen gjennomganger i hodet ble han avbrutt av guiden. Følget hadde mistet følelsen i bena og skrittet, og ga beskjed om at måtte hoppe.

– Da satte jeg høyrebeinet opp, og gikk opp på bakhjulet, før jeg så hoppet over. Det var gjort på ett sekund, forteller hopperen.

– Det var helt magisk. Samtidig som det var en slags lettelse, som gikk over til at jeg ble svært oppspilt.

– Et svært komplisert hopp

Til tross for at syklisten hele tiden var sikret med tau, forklarer han at det var stor risiko for skade.

Sykkelen kompliserte det hele, og en liten feil kunne dermed fått store følger.

– Det er bare en liten fyrstikkeske-kant som du må satse fra. Hvis jeg hadde sklidd hadde jeg nok truffet han som sikra, og fått en uheldig pendel-effekt mellom hornene.

Til tross for risikoen hevder syklisten at han aldri vurderte å ombestemme seg. Ulltang legger også til at han mener alle bør kunne bruke naturen slik de vil.

– I naturen kan folk gjøre hva de vil. Men alle må ta ansvar for seg selv, og være kalkulert. Personlig mener jeg man skal kunne gjøre slikt, og andre skal ikke bestemme hvordan man bruker naturen, sier han.