Når Fredrik Skavlan oppsummerte sitt eget omstridte intervju med Jimmy Åkesson som et godt intervju, men et intervju han også kunne gjort bedre, er nok det uttrykk for en selvkritisk holdning mange journalister har. Men det var ingenting i debatten i Kringkastingsrådet som kan oppfattes som sterk kritikk mot Fredrik Skavlan.
LES OGSÅ: Slik forsvarer Skavlan seg
Utdraget fra intervjuet som ble vist på møtet viste en journalist som ivaretok sin rolle på en god måte. Det tok nok luften ut av den kritikk noen muligens hadde i bagasjen da de satte seg ved Kringkastingsrådets møtebord. Resten av debatten ble en leting etter noe kritikkverdig rådets medlemmer kunne gi tilbake til de over 3600 forventningsfulle klagerne. Først og fremst handlet det om kroppsspråk og forskjellsbehandling.
At rådets leder Per Edgar Kokkvold ved innledningen av møtet fastslo at Åkesson-intervjuet ikke var brudd på god presseskikk, satte nok også tonen for debatten, som altså endte med at utvalget ikke formulert en uttalelse.
Burde vært henvist til PFU
Kringkastingsrådet skal etter kringkastingsloven drøfte og uttale seg om hovedlinjene for programvirksomheten i NRK, samt de programsaker kringkastingssjefen forelegger for det, eller Kringkastingsrådet finner grunn til å ta opp. Når klagene kommer inn i strie strømmer, føler naturlig nok rådet at det må sette saken på dagsorden. Men rådet er ikke et klageorgan som skal behandle presseetiske spørsmål. Den oppgaven har PFU, som er en del av pressens selvjustisregime. Av den grunn bør klager på konkrete programmer og programinnslag bli henvist til PFU, der sekretariat forbereder klagene grundig og bakteppet for debatten i utvalget er Vær Varsom-plakaten. Skavlan-intervjuet måtte imidlertid avvises av PFU fordi Jimmy Åkesson ikke ønsker noen behandling i utvalget.
FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook
På min første dag som sekretær for Pressens Faglige Utvalg fikk jeg klar beskjed fra daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Hans Andreas Ihlebæk: "Her skal det ikke være noe "føleri."" PFU er ikke et smaksorgan, det er journalistikken som skal vurderes. Når folk setter seg i godstolen med rekesmørbrødet og hvitvinsglasset for å hygge seg med Skavlan, men møter en engasjert og aggressiv journalist som stiller Nordens mest kontroversielle, og kanskje også mest suksessrike partileder, skarpe, spørsmål, blir det mange smaksorganer som aktiviseres.
At Skavlan pendlet fra det personlige (Åkessons sykdom og spilleavhengighet) til Sverigedemokratenes og hans egen rolle i svensk politikk, ble under debatten i Kringkastingsrådet fremstilt som en hovedårsak til at folk reagerte. Men for Fredrik Skavlans seere kunne vel ikke det komme som en overraskelse. Det var nok mer den skarpe tonen som utløste reaksjonen. Men det kan ikke være målet på om Fredrik Skavlan opptrådte akseptabelt eller ikke.
Sjangerbrudd
Sjangerbrudd har noen kalt det. Men heldigvis ble det fra NRK-ledelsens side understreket at Skavlan (altså talkshowet) skal være en journalistisk sjanger. Skulle programlederen være bundet til en hyggelig og avslappet samtaleform, ville Skavlan bli rammet inn i en form som utelukker skarpe journalistiske spørsmål, noe verken programlederen eller programmet er tjent med.
Utdraget fra intervjuet som ble vist på Kringkastingsrådets møte viste en journalist med en ambisjon om å stille relevante og saklige spørsmål. Dessuten vet alle som har ledet en redaksjon at journalisten må være engasjert for å kunne gjøre en god journalistisk jobb. Kanskje det var et stilbrudd. Men skal Skavlan fange et større publikum og oppfylle den journalistiske rollen Fredrik Skavlan ønsker å oppfylle, må det av og til komme et stilbrudd.
Den offentlige samtale
Under debatten i Kringkastingsrådet ble det fra noen satt søkelys på hvordan man kan skape gode kår for den offentlige samtalen, og mange synes åpenbart at Fredrik Skavlans kroppsspråk og det noen kalte forskjellsbehandling i forhold til andre intervjuobjekter, skapte dårlige kår for en slik samtale. Det ble påpekt at Fredrik Skavlan brøt den psykologiske kontrakten med intervjuobjektet. Mediene skal bidra til den opplyste offentlige samtalen, men man må ikke glemme at journalister har en etisk forpliktelse til "å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold", slik det heter i Vær Varsom-plakaten. Intervjuet er den beste og viktige journalistiske metoden til nettopp å oppfylle dette etiske kravet. Ikke minst mulighet til å stille kritisk oppfølgende spørsmål, slik at intervjuobjektet ikke slipper unna.
FØLG DEBATTEN: Ytring på Twitter
Skal pressen styrke sin troverdighet som en demokratisk institusjon, må pressen være flinkere til å forklare offentligheten sine egne redaksjonelle valg. I så måte oppfylte debatten i Kringkastingsrådet en viktig funksjon. Men pressen må i publikums øyne ha beveget seg langt bort fra sin journalistiske hovedoppgave, hvis journalister må være nødt til å forklare sitt publikum at i dag kommer det kritiske spørsmål. At det kom inn over 3600 klager på Åkesson-intervjuet, er imidlertid i seg selv verdt en refleksjon både i Skavlan-redaksjonen og i NRK.
Her kan du se intervjuet:
