I samarbeid med forskning.no

forskning.no

Lechuguilla-grotten i New Mexico, USA består av over 209 kilometer med ganger og haller. Funnet av resistente bakterier forbløffer forskerne.

Foto: Max Wisshak

Den 26 mai 1986 fant et team av grotteutforskere det de hadde håpet på: inngangen til et underjordisk nettverk av huler som inntil da hadde vært utilgjengelig for mennesker.

Det skulle vise seg at Lechuguilla-grotten i New Mexico, USA, er enorm. I dag er det målt over 209 kilometer med ganger og haller. Dette er fortsatt et av klodens mest uberørte steder, og deler av hulesystemet har vært isolert fra omverdenen i flere millioner år.

Men selv disse områdene av hula er ikke livløse.

Gerard Wright fra McMaster University og kollegaene hans har samlet prøver av mange ulike grupper bakterier fra de mest bortgjemte stedene. 93 av dem ble så testet for resistens mot 26 typer antibiotika som vi mennesker bruker.

Resultatet er oppsiktsvekkende.

Mye resistens

Det viste seg at nesten alle bakteriegruppene var resistent mot minst ett antibiotikum. Over 65 prosent tålte 3-4 ulike antibiotika, og tre grupper var motstandsdyktige mot hele 14 ulike midler.

Blant bakteriene fantes resistens mot så å si alle antibiotika som legene i dag bruker til å behandle infeksjoner. To av mekanismene for resistens er ikke beskrevet tidligere, skriver Wright og kollegaene i PLoS ONE.

Siden vår bruk av antibiotika umulig kan ha påvirket de isolerte livsformene, må dette bety at utbredt antibiotikaresistens eksisterte lenge før menneskene begynte sin mikrobekamp, mener forskerne.

Dette var også konklusjonen i en annen undersøkelse Wright publiserte i 2011.

30 000 år med antibiotika-motstand

Resultatet er både godt og dårlig nytt.

Eldgammelt kappløp

På den negative sida tyder oppdagelsen på at bakteriene i naturen har en hel masse motstandsmekanismer på lager. Dette er et forvarsel om at vi har flere resistensproblemer i vente fra skadelige mikroorganismer.

Forskerne fant for eksempel en resistensmekanismene i en bakterie som er i slekt med miltbrann-bakterien, står det i ei pressemelding fra McMaster University.

Så selv om legene fortsatt ikke har noen problemer med motstandsdyktig miltbrann, bør de likevel begynne å forberede seg på en slik situasjon.

På den positive sida har ikke disse bakteriene utviklet antibiokikaresistens for moro skyld. Funnene antyder at de igjennom utviklinga må ha vært i kontakt med mange ulike former for antibiotika i naturen.

Og det betyr antageligvis igjen at naturen inneholder mange flere uoppdagede stoffer som kan bli nye våpen mot infeksjoner.