Hopp til innhold

Kosmisk kollisjon

Kollisjon mellom to galaksehoper kan gi forskerne ny kunnskap om mørk materie.

Pandora's Cluster

Den varme gassen er farga rød, mens den mørke materien er gjort blå.

Foto: NASA

Galaksekollisjoner er svære saker. Men når galaksehoper, altså klynger med hundrevis av galakser, kolliderer - da er det virkelig enorme krefter i sving.

Nå har forskere lagt sammen data fra flere forskjellige teleskoper, og resultatet er et spektakulært bilde av at universets største strukturer braker sammen i Pandorahopen.

Vakkert og nyttig

Bildet er ikke bare vakkert, men også nyttig - det kan bidra til å øke innsikten når det gjelder mørk materie.

Fenomenet gravitasjonell linsing fører nemlig til at den ekstremt tette mørke materien kan bøye lyset på en sånn måte at vi får øye på stjernene og galaksene som ligger bak.

Det går likevel an å oppdage forstyrrelsene dette skaper i bildet, og på den måten finne ut nøyaktig hvor den mørke materien befinner seg.

Timing er alt

Galaksehopkollisjonen var ikke av det hurtige slaget, den foregikk i rundt 350 millioner år. Likevel er det vanskelig å få bilde av den fasen av kollisjonen som gir størst forskningsmessig utbytte.

Richard Massey fra Royal Observatory Edinburgh forteller til BBC at gassen, galaksene og den mørke materien tiltrekkes hverandre sånn at de i løpet av en lang tidsperiode ender opp i en svær hop.

– Du må ta bilde på riktig tidspunkt, like etter sammenstøtet når alt blir midlertidig adskilt.

Ett bilde - mange teleskop

Forskerne har nyttiggjort seg av bilder fra Hubble-teleskopet, ESOs Very Large Telescope, det japanske Subaru-teleskopet og NASAs Chandra X-ray Observatory.

Hvert teleskop har forskjellige egenskaper, og med alle disse tilgjengelig fikk ekspertene endelig et komplett bilde.

– Nå har vi et kombinert bilde av galaksene, gassen og den mørke materien, og kan sette sammen et helhetlig bilde med alle disse elementene, sier Massey.

Og dette er altså med på å bidra til at mørk materie kan studeres på en ny måte.

– Når den mørke materien står alene kan vi studere den i ro og fred så lenge den ikke er forstyrra av alt mulig annet. Nå holder den på med sin greie, og da kan vi prøve å finne ut hva den greia egentlig er.