Det er fysikeren Kevin Thon og hudlegen Thomas Schopf som om et par års tid håper å ha det hele klart til utprøving. Og det er dataprogrammet som er utfordringen. Det fysiske utstyret er nemlig billig hyllevare. Et enkelt digitalkamera som er påmontert et dermatoskop, et forstørrelsesglass med innebygget lys. Ved hjelp av dette får man nemlig fram mange flere av en føflekks strukturer enn det man ser med det blotte øyet.
ABCD-regelen
Det er en variant av hudlegenes ABCD-regel som legges til grunn for hva datamaskinen skal reagere på. A står for asymmetri. En asymmetrisk føflekk er i utgangspunktet mer skummel enn en symmetrisk. B står for avgrensning (”Border”). Jo mer utflytende, jo mer bekymringsfull. C står for farge (Colour) og D for Differansialstruktur, det vil si mønster.
Begrunner avgjørelsen
Det er viktig, sier Kevin Thon, at dataprogrammet også begrunner avgjørelsen sin. Det planlegges derfor at viktige parametere kommer opp på skjermen og kan inngå i legens helhetsvurdering av om kniven må fram.
Et rasjonaliseringsgrep?
Både ja og nei, sier hudlege Thomas Schopf. Det viser seg jo ofte et når nye ”enkle” hjelpemidler dukker opp så tas de i bruk på så bred skala at tidsbruken faktisk øker.
-Menn må skjerpe seg!
Mannfolk er gjennomgående altfor sene med å oppsøke lege etter at de har merket en forandring på en føflekk, sier Thomas Schopf. Når de går, er det er gjerne kona eller kjæresten som har tatt affære og sagt de skal gå. Menn bør skjerpe seg, og da spesielt de som bor alene.