Alle foto: NRK
Helene Lampe forsker på fluesnappersang
Det som låter som en kvitre-kakofoni for oss andre, fremstår som klare meldinger for Helene Lampe, professor ved Institutt for biologi, Universitetet i Oslo. Hun har forsket på fluesnappersang i 20 år.
Ikke bare blinker hun ut fluesnapperen blant de andre fuglene i terrenget i løpet av en brøkdel av et sekund, hun kjenner også endel av kodene i sangen. Opptak av sangen kjører hun i et lydprogram på PC’en. Når hun senker hastigheten, kommer de spennende detaljene fram.
Flørting
Hannene kommer tidlig til området for å kapre seg et godt sted til å bygge rede. Så setter han i gang med å synge for å lokke til seg en hunn. Med korte anvisningslyder viser han henne fuglekassen. Med hele sanger forteller han henne hvem han er. Hunnen inspiserer både kassen og ham selv. Hun synger ikke, det er det bare han som gjør. Han må streve, for hunnene kan være kresne. De sjekker ut flere hanner og flere kasser. Når de endelig bestemmer seg, holder de på ham de har valgt.
Spesiell fugl
Hannen derimot nøyer seg ikke bare med ett familieprosjekt. Han flyr til et nytt territorium og begynner å synge der for å lokke enda en dame. Dette er spesielt ved fluesnapperen. Den er en av få sangfugler som er polygame, dvs. hannen prøver å skaffe seg flere partnere. Sangen har en helt spesiell funksjon i dette spillet, og han synger for å skaffe seg en hunn, og bare da.
Hver sin sang
Lydbilde av fluesnappersang når han lokker til seg sin første make
blant fuglesnapperne synger helt systematisk. Han gjentar elementer og tonesprang. Strofene ligner hverandre, omtrent som to vers i samme sang. Helene Lampe finner igjen den samme hannen noen uker senere, denne gangen i et annet territorium i skogen. Nå er han i ferd med å sjekke opp dame nummer to. Han bruker mange av de små elementene i sangen som han kan fra før, men nå er sangen mer sammensatt og variert, omtrent som et potpurri over flere melodier. Hver strofe er forskjellig fra den foregående.
Hemmelig identitet?
Lampe lurte en stund på om hannen forandret på sangen for å skjule identiteten sin. Kanskje opptrådte han som forkledningskunstner for at hunn nummer en ikke skulle oppdage hva han drev på med? Andre forskere har ment at han prøvde å lure hunn nummer to til å tro at hun var den eneste for ham. I mange år har forskerne visst at fluesnapperhunnene går til angrep på hverandre og kjemper for å beholde barnefaren for seg selv. Derfor må hannen dra til et nytt territorium om han i det hele tatt skal klare å skaffe seg flere hunner.
Vet hva hun går til
Lydbilde av fluesnappersangen når han skal skaffe seg sin andre make
Men nå har Helene Lampe en ny teori:
- Han lurer slett ikke hunnen, sier Lampe. Tvert i mot avslører han seg. Hunnene kjenner igjen en ungkar på sangen. Vi har gjort forsøk som viser at hunnene foretrekker en ungkar og velger ham. Om hannen har en hunn fra før, kan det lønne seg å legge kortene på bordet. Uansett vil hun oppdage dobbeltspillet hans, fordi han flyr tilbake for å forsvare det første territoriet sitt også. Fluesnapperhunnen vet altså hva hun går til når hun velger en hann som allerede har familie! Kanskje tar hun ham fordi han er så fin, til tross for at han ikke vil hjelpe henne så mye med ungene. Kanskje har hun ikke noe valg fordi det nå er sent i sesongen. Hun har knapp tid om hun i det hele tatt skal få lagt egg, forklarer Helene Lampe.
Et stressa familieliv
En tredje forklaring er at han rett og slett er stressa. Det blir etter hvert så vanskelig å skille de to livene fra hverandre. Med flere familieprosjekter på forskjellige kanter av skogen og med farting hit og dit, blander han sammen sangene og går litt i surr. Fra år til år kan fluesnapperen øke reportoaret. Han lærer av nabohanner og varierer mer. Derfor har eldre hanner størst sjans.
Fugl og mennesker
Fluesnapper-hann
Å forske på fuglesang kan gi ny viten om oss mennesker også.
– Det er noen likheter mellom mennesker og fugler, men man kan ikke tillegge dyr menneskelige følelser, sier Helene Lampe. Det er de samme genene som er i sving når en fugl lærer å synge som når vi lærer å snakke. Tidligere trodde man at hjernecellene hos både fugl og pattedyr døde etter hvert og ikke kunne gjendannes. Den delen av hjernen som har med sang å gjøre vokser hos fuglene hver vår. Nå vet vi at i noen situasjoner kan hjerneceller likevel dannes i voksen alder. Ved å se på mekanismene i fuglenes måte å synge på, kan vi kanskje få kunnskap som gir ringvirkninger til vitenskap om mennesker.
Helene Lampe forsker på lydene til fuglesnapperen. Her er hun i Sørkedalen og gjør lydopptak. Den store skjermen på parabolmikrofonen fanger opp lydene godt.
Sendt i Schrödingers katt torsdag 3. juni 2004.