Til Mars for å lete etter liv

Den 2, 7 meter lange roboten har fått sitt endelige utseende. Nå er alle deler på plass.

Testingen av det nesten tre meter lange rullende laboratoriet pågår for fullt hos NASA/ Jet Propulsion Laboratory i California.

På seks brede hjul vil den kunne gjøre unna opptil 90 meter i timen og ta seg over 75 centimeter høye hindre. Planen er at roboten skal kjøre rundt på naboplaneten i minst ett Mars-år, som er knappe to år på jorda.

– Curiosity vil lete etter organiske molekyler, de kjemiske byggesteinene for liv, sier planetgeolog Joy Crisp i Jet Propulsion Laboratory. – Vi ønsker å finne ut om miljøet på Mars var, eller kan bli, i stand til å ivareta liv.

Curiosity skal også finne ut mer om geologi og klima på den røde planet.

Norsk innsats

Curiosity er utrustet med ti vitenskapelige instrumenter til undersøkelser av stein, jord og atmosfære på Mars. Også norske fagfolk har vært med på å teste deler av dette utstyret.

Geofysiker og astrobiolog Hans E. F. Amundsen har vært leder for AMASE-ekspedisjonene i Bockfjorden på Svalbard der de blant annet har testet Curiositys røntgenapparat og gasskromatograf.

Klimaet på Svalbard er kaldt og tørt, og området er et av stedene på jorda som ligner mest på Mars. Det er derfor svært godt egnet for testing av dette viktige utstyret.

• Les: Marsforskere på Svalbard
• Skal køyre rundt på Mars - med plutonium på tanken

– Vi måtte stille oss det samme spørsmålet som NASA gjør nå: Hvilke betingelser er det på landingsstedet? Det er viktig å finne et egnet landingssted på Mars, helst i et område hvor det kan ha vært vann. Man må være på utkikk etter leirmineraler, elvedeltaer eller mulig tidligere innsjøer, sier Hans Amundsen.

Overflaten på Mars oksyderer, og dette skaper vanskeligheter for NASA.

– Hva skal vi se etter? Vi vet ikke helt, kanskje må vi bore under overflaten for å lete etter organisk materiale, kanskje må vi kjernebore, sier Hans Amundsen. Han har vært i USA og sett deler av Curiosity.

– Jeg har i hvert fall sett understellet av roboten på et tidlig stadium, sier han og ler.

Får stein til å fordampe

Et av Curiositys vitenskapelige instrumenter kalles ChemCam. Det skal ved hjelp av en laser undersøke sammensetningen av stein på planeten. Ved å skyte svært korte pulser av intenst laserlys inn i en stein opptil 5-7 meter unna, kan ChemCam få en liten del av steinen til å fordampe.

Måleinstrumenter på roboten kan analysere og bestemme sammensetningen av det fordampede steinmaterialet.

– Nytteverdien i dette ligger i at Curiosity kan gjøre dette på avstand. Det går mye kjappere, sier Hans Amundsen.

Spirit og Opportunity

Curiosity er omkring dobbelt så stor og mer enn fire ganger så tung som de to identiske robotene Spirit og Opportunity. Disse landet på Mars i 2004 og har gitt verdifulle bilder og informasjon om Mars, men de har ikke kunnet si noe om planetens eventuelle organiske kjemi.

Spirit har ikke gitt lyd fra seg siden i fjor, mens Opportunity fortsatt sender marsinformasjon hjem.

• Les: Taust fra Den røde planeten

Gleder seg

I løpet av sommer og høst gjøres Curiosity helt klar for oppskyting fra Kennedy Space Center i USA.

Hans Amundsen gleder seg.

– Jeg vil nok stå med tårer i øynene når den tar av, innrømmer den erfarne forskeren.

Amundsen håper på en invitasjon til Florida når Curiosity på spektakulært vis lander på Mars neste år ved hjelp av en slags kran.

– Jeg har tross alt vært med på noe av dette og håper å få være i nærheten av begivenhetene i august. Det blir en helt hysterisk dag, sier en entusiatisk Hans Amundsen.