Nick Mann og kollegaene er kommet langt i forskning på bakteriofager. (Foto: NRK)
Bakteriofag betyr egentlig bakteriespiser. Dette viruset er bakteriens naturlige fiende, og har som eneste oppgave i livet å infisere sin type bakterie. Ved Universitetet i Warwick i England har mikro-biologene arbeidet med bakteriofager for å finne et middel som tar knekken på den fryktede MRSA-bakterien.
- Vi har isolert rundt 300 slike virus som kan brukes mot ulike typer MRSA-bakterie, sier professor Nick Mann ved biologisk institutt ved Universitetet i Warwick.
MRSA er verstingen
MRSA-bakterien kan dele seg hver time. (Copyright: Cellsalive.com)
MRSA (methicillin-resistente Staphylococcus aureus) er verstingen av de bakteriene som er motstandsdyktige mot antibiotika. Bakterien trives veldig godt i sykehusmiljø, og opptrer ofte hos pasienter som har gjennomgått operasjoner og som derfor har nedsatt immunforsvar. Hvis syke-huset i tillegg har dårlige hygienerutiner, kan denne bakterien spre seg hurtig. Hvert år dør tusenvis av pasienter verden over som følge av komplikasjoner i forbindelse med MRSA.
- Vi valgte MRSA som angrepspunkt fordi bakterien er et stort problem her i landet, sier Nick Mann.
Flere hundre varianter
Vitenskapen har så langt funnet 16 hovedstammer av MRSA-bakterien. I tillegg kan hver stamme danne forgreininger videre. Nick Mann regner derfor med at MRSA kan finnes i flere hundre ulike varianter.
- Det finnes en type bakterievirus for hver type bakterie. Det betyr at et bakterievirus som infiserer og drepe sin type, ikke kan drepe en bakterie fra en annen stamme. Vi satser derfor på å lage en miks av flere virus som vil knekke 98 prosent av de bakteriene vi kjenner til i dag, sier Mann.
I første omgang tar mikrobiologene sikte på å utvikle en bandasje som legges på sår infisert av MRSA-bakterien. Etter hvert vil de utvikle ulike behandlingsmetoder.
Målrettet månefartøy
Bakteriofag. Illustrasjon: NRK
Bakterieviruset kan ligne på et månefartøy. Hodet er en proteinkappe, fylt av DNA eller RNA. Det har en liten mellomkropp og edderkoppliknende bein. Størrelsen varierer, men de fleste virusene er bare 1/40-del av den bakterien de skal infiserere.
Som virus flest, må det finne seg en vertscelle for å klare seg. Mange virus lever faktisk i bakterier. Viruset kan enten være aktivt (virulent) eller sovende (temperert). I Warwick har de klart å vekke et slikt sovende virus, slik at det angriper sin vertsbakterie.
- Når viruset angriper bakterien, leter den etter spesielle molekylstruk-turer på overflaten av cellen. Deretter lander den og sprøyter inn sitt eget arvestoff, forteller Nick Mann.
Det nye genmaterialet tvinger bakterien til å produsere nukleinsyrer og proteiner, som igjen blir til nye fager. Denne prosessen gjentas slik at bakterien blir full av nye bakteriofager. Cellen brister og dør, og bakterio-fagene drar så videre på leting etter nye vertsceller som de kan infisere.
Resistens ikke noe problem
Mann frykter ikke resistens mot viruset. (Foto: NRK)
Et av ankepunktene mot bakteriofager, eller fag-terapi som det også kalles, er at bakterien kan bli resistent mot viruset. Ifølge Nick Mann er dette ikke noe problem.
- Dersom bakterien skal bli motstandsdyktig, må den endre molekylstrukturen på overflaten sin slik at viruset ikke klarer å lande. Disse reseptorene er imidlertid avgjørende for hvor farlig bakterien skal være. Forsvinner molekylstrukturen, forsvinner også det sykdomsframkallende i bakterien, sier Mann.
Gammel og glemt vitenskap
Fagterapi er en gammel og nesten glemt vitenskap. Metoden ble opp-daget av to vitenskapsmenn i 1915 og 1917, men feildiagnosteringer og kliniske bommerter gjorde at den aldri slo gjennom i vestlig medisin. Her fikk vi penicillinet, oppdaget av Alexander Fleming i 1928. Denne vidunder-kuren satte fagterapien fullstendig i skyggen. Men i Øst-Europa satset man på slike virus mot bakterier, og særlig Eliava-instituttet i Tblisi i Georgia ble et hovedsete for denne type medisin.
Dannet eget selskap
Nick Housby er opptatt av kostnadene. Foto: NRK)
Metoden har etter hvert vunnet fram også i Vest-Europa, særlig etter at overforbruk av antibiotika har gjort vår bakterieflora motstandsdyktig.
- Når du tar antibiotika, sveiper du unna alle bakterier, gode som slemme. Bakterieviruset er mer målrettet, det dreper bare de slemme sykdomsbakteriene. Dette gjør det til et glimrende våpen i kampen mot framtidas sykdommer, sier Nick Mann.
I Warwick har de så stor tro på metoden at de har dannet et selskap som skal framdrive slike virus.
- Det er mye billigere å produsere bakterievirus framfor å framstille et nytt antibiotikum, sier adm. dir J. Nick Housby i Novolytics. –Derfor tror vi at fagterapien er en viktig del av framtida, sier han.
Sendt i Schrödingers katt torsdag 29. januar 2004.