Hopp til innhold

Seks lidelser du ikke trenger antibiotika for

Hyppig bruk av antibiotika har ført til at mange bakterier har blitt resistente. Og antibiotika trengs mye sjeldnere enn mange tror.

Tabletter

Disse trenger du sjeldnere enn mange tror.

Foto: Colourbox

Det første antibiotikumet var penicillin. Alexander Fleming fant vidundermiddelet som snudde opp ned på all medisinsk behandling.

Antibiotika

Oppdagelsen av penicillin er kanskje det viktigste medisinske funnet i historien.

Foto: Gorm Kallestad / Scanpix

Antibiotika har siden reddet ufattelig mange menneskeliv. Men mange bakterier har nå blitt resistente etter ukritisk bruk av antibiotika.

– Trenden har heldigvis snudd, sier lege Roger Kahn ved Ila legesenter i Trondheim.

Roger Kahn

Roger Kahn er lege ved Ila Legesenter i Trondheim.

Foto: Privat

Han har vært lege i en mannsalder.

– For 20 år siden forventet folk å få antibiotika når de kom til legen. Nå er de lettet når de får beskjed om at de ikke trenger det.

Dette er rådene Roger Kahn gir for de vanligste sykdommene folk tror de trenger antibiotika til:

  • Ørebetennelse
    Ørebetennelse på barn over ett år går som regel over av seg selv etter tre dager. Vanlige smertestillende preparater som paracet er anbefalt behandling. En ørebetennelse vil ikke gå over fortere med antibiotika.

  • Halsbetennelse
    De fleste halsbetennelser er virus. Da hjelper det ikke med antibiotika uansett. Har man høy feber (mer enn 38,5 grader celsius) i mer enn tre dager, bør man oppsøke lege. Da kan det være streptokokkinfeksjon og behandling med penicillin er nødvendig. ​

  • Bronkitt
    Bronkitt er som oftest virus. Da hjelper det ikke med antibiotika. ​

  • Urinveisbetennelser
    Ved lettere urinveisbetennelser er behandlingen å drikke hyppig. Man kan også prøve tranebærpreparater. Det er viktig å forebygge ved å holde seg varm på rumpa og på beina. ​

  • Brennkopper
    Vask med klorheksidin og bruk bakteriedrepende salve som Brulidine.

  • ​Sår
    Man trenger sjelden antibiotika for sår. En eventuell infeksjon skal rengjøres med klorheksidin og for eksempel Brulidinesalve. Ved store og dype sår som er infiserte kan det være aktuelt med antibiotika.

– Det er viktig å fullføre en eventuell antibiotikakur, understreker Kahn. Folk er stort sett flinke til det her i landet.

– Og det er viktig at man ikke er redd for å oppsøke legen. Men får man beskjed om at man ikke trenger antibiotika, er det altså gode nyheter, sier Roger Kahn.

Kurser fastleger

I Norge er vi i verdenstoppen når det gjelder restriktiv bruk av antibiotika.

– I Trondheim, Tromsø, Harstad og Narvik pågår nå et pilotprosjekt som tar sikte på riktigere bruk av antibiotika, sier Roar Dyrkorn, spesialist i klinisk farmakologi og allmennmedisin.

Roar Dyrkorn på besøk hos fastlege Marianne Aadal

Roar Dyrkorn driver pilotprosjektet KUPP (Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter). Her på besøk hos fastlege Marianne Aadal.

Foto: Marius Tvinnereim

– Etter modell fra Australia får fastlegene tilbud om oppdatering innenfor temaet. Vi blir satt opp på en vanlig legetime hvor vi diskuterer når og hvordan antibiotika skal brukes med legene.

Feilbehandler mange

Bronkitt kan være vanskelig å diagnostisere og skille fra atypisk lungebetennelse, som kan bli en langvarig og alvorlig sykdom. Men ifølge Dyrkorn kan det i dag enkelt avgjøres med en test om det faktisk bare er bronkitt. Eventuelt kan man ta et røntgenbilde i tillegg, hvis man er usikker.

Bronkitt rammer 4% av befolkninga hvert år. De trenger ikke antibiotika.

Bronkitt rammer fire prosent av befolkninga hvert år. mange blir feilbehandlet med antibiotika.

Foto: H.KITADA

– Fire prosent av befolkninga over 16 år får en bronkitt i løpet av et år. 50-75 prosent av dem igjen får feilaktig utskrevet antibiotika. Det betyr at minst 75.000 mennesker får unødvendig antibiotikabehandling hvert år, sier Dyrkorn.

– Vi har forskning som viser at man blir like fort frisk av bronkitt også om behandlingen bare er smertestillende eller sukkerpiller.