Et eksempel på hvor spesialisert kakerlakkene kan være, er den australske Nesehornkakerlakken (Macropanesthia rhinoceros). Denne arten, som er en av verdens største kakerlakker med sine 10 cm og 50 gram, lever nedgravd i fuktige elvebredder og spiser kun tørre eukalyptusblader som har falt ned på bakken. En slik kakerlakk vil ikke overleve lenge innendørs.
Hva er problemet med kakerlakker?
Kakerlakker sprer smittestoffer. Foto: NRK.
Noen arter kalles pestarter fordi de har spesialisert seg på et liv innendørs, og regnes derfor som skadedyr. Mest kjent av disse er den Tyske kakerlakken (Blatella germanica), som finnes over hele verden. Kakerlakkene er ikke direkte farlig for mennesker, men det finnes eksempler på tilfeller der kakerlakker har spist på sovende mennesker.
Hovedårsaken til at kakerlakkene er så avskydd, er frykten for at de kan spre forurensning og smittestoffer. Det er funnet over 32 forskjellige skadelige bakterier i kakerlakker, og dette betyr at frykten for smitteoverføring til mennesker er reell. Det er neppe noen som vil spise mat som har blitt besøkt av kakerlakker, og ødelegging av matvarer, tekstiler og lignende er et av de største problemene med kakerlakkangrep.
Det kanskje mest alvorlige problemet med kakerlakker er forekomsten av allergener (allergifremkallenede stoffer) i avføringen. Blant astmatikere er halvparten allergiske for kakerlakker. Undersøkelser tyder på at kakerlakkavføring kan både fremkalle og utløse astma, og en undersøkelse i USA fant en større forekomst av astma hos barn i områder med høy forekomst av kakerlakker enn i områder uten disse skadedyrene. Også en undersøkelse i Norge fant en overraskende høy andel av personer med overfølsomhet for kakerlakk-allergener (selv om mange av forsøkpersonene aldri hadde sett en kakerlakk). Dette kan bety at kakerlakker i norske bygninger er mer vanlig enn vi tror, men resultatene i undersøkelsen kan også skyldes en kryssreaksjon for andre allergener (overfølsomhet mot stoffer fra et dyr kan gi overfølsomhet mot lignende stoffer fra andre dyr, selv om man aldri har vært i kontakt med sistnevnte).
Det forskers mye på hvordan allergenene hos kakerlakker utløser bl.a. astma, og i ytterste konsekvens kan faktisk denne kunnskapen bidra til behandlende og forebyggende medisiner mot denne sykdommen.
Insektenes supermenn
Farten kan komme opp i 1,5 m/s. Jan Ove Rein og Ragnhild Krogvig Karlsen tester. Foto: NRK.
Kakerlakkene er insekter og er nærmest i slekt med gresshopper og knelere. Kakerlakkene har en forholdsvis primitiv kroppsbygning, og de ser ganske like ut i dag som de gjorde da de dukket opp for mer enn 300 millioner år siden. Det harde kroppspanseret gir dem god beskyttelse mot angrep og uttørring, og den flate kroppsformen gjør dem godt egnet til å gjemme seg unna i de smaleste sprekker. I tillegg har kakerlakkene lange løpebein som kan gi en fart på mer enn 1,5 meter i sekundet, noe som gjør dem utrolig vanskelig å fange. Kakerlakkhodet har to lange antenner som registrerer omgivelsene. Hodet er trukket inn under forkroppen på en slik måte at det er lett å kjenne igjen denne insektgruppen.
Pestkakerlakkene kan spise absolutt alt av organisk opphav - vi kan godt si at de spiser støv hvis de må. De kan dermed skaffe seg mat under karrige forhold, men skulle dette likevel ikke være nok, har de et fettlegeme i kroppshulen som kan gi energi i magre tider. I tillegg har pestkakerlakkene en stor formeringsevne. Hos den Tyske kakerlakken bærer hunnene eggene i en eggkapsel nesten frem til klekking. Dette gir optimale forhold de klekkende eggene og stor ungeoverlevelse. Under optimale forhold med maksimal overlevelse kan faktisk en hunn gi opphav til hele 400.000 etterkommere i løpet av et år. Dette er en av forklaringene på hvorfor kakerlakker så fort kan bli et stort problem i en bygning.
En koloni med unge og voksne Hodeskallekakerlakker. Foto: Jan Ove Rein.
Kakerlakker tåler store mengder radioaktivitet og er ganske smarte (de har faktisk evnen til å lære, selv om de glemmer fort). De har gode sanseorganer og et nervesystem som gjør at de kan reagere raskt på potensielle farer. Alle disse egenskapene gjør at kakerlakkene fremstår som en slags supermenn blant insektene.
Kakerlakker i Norge
Mange kakerlakker kommer til Norge sammen med importvarer. Foto: NRK.
De aller fleste kakerlakker lever i varmere strøk, men det finnes en naturlig art i norsk fauna. Markkakerlakken (Ectobius lapponicus) er kun 10-15 mm lang og lever stort sett ubemerket i skog og mark. De kan en sjelden gang forville seg innendørs, men vil da ikke gjøre noen skade og ikke overleve lenge.
Noen av pestkakerlakkene er også funnet i Norge. Disse er ikke en naturlig del av vår fauna, men kommer sammen med import av varer fra utlandet. Kommer disse løs i forretninger og bedrifter, kan det rask oppstå en koloni. Kakerlakker finnes også med jevne mellomrom i private hus og leiligheter. I tillegg til at disse kommer sammen med privatimporterte varer, kan også kakerlakker følge med på lasset når folk kommer hjem fra ferie. Kakerlakkangrep er blitt mer og mer vanlig i Norge, og senest for et par uker siden kunne man lese i riksavisene om kakerlakkfunn i en restaurant i Oslo. Det er kostbart å fjerne kakerlakker (de er mange og de er gode til å gjemme seg), og dette må gjøres av profesjonelle byråer. I Oslo har faktisk utgiftene i forbindelse med kakerlakkangrep økt mange ganger de siste årene.
Finner man en kakerlakker innendørs i Norge, er det som regel den Tyske kakerlakken (Blatella germanica) som er på ferde. Dette er den mest skadelige av pestkakerlakkene fordi den kan formere seg med stor hastighet og er vanskelig å bli kvitt. Andre arter som er funnet er den Amerikanske kakerlakk (Periplanta americana), Brunbeltet kakerlakk (Supella longipalpa), Australsk kakerlakk (Periplanta australasiae) og den Orientalske kakerlakk (Blatta orientalis).
Kakerlakker som kjæledyr
Nærbilde av en hodeskallekakerlakk (Blaberus sp.). Foto: Jan Ove Rein.
De fleste vil nok riste på hodet bare ved tanken på kakerlakker som kjæledyr, men dette er faktisk en hobby med økende popularitet på verdensbasis. I Norge er dette ikke spesielt utbredt, men en del avler kakerlakker som fórdyr for taranteller og skorpioner.
Arter som kan overleve innendørs er ikke spesielt godt egnet som kjæledyr, og bør absolutt ikke holdes på grunn av rømnings- og spredningsfaren. Mange av disse artene klatrer på glass, og det skal ikke store åpningen til før en gravid hunn smetter ut. Og da har man det gående. Denne typen kakerlakker vil heller ikke tillates innført til Norge av myndighetene.
De såkalte Hodeskallekakerlakkene (Blaberus sp.) er lette å holde, og kan ikke overleve i norske hjem. De kan ikke klatre på glass, noe som er en stor fordel. Hodeskallekakerlakkene kan holdes i et bur med torvjord i bunnen og med diverse tre- eller barkstykker som skjulested. Det er også mulig å sette opp et mer sterilt oppsett med sagflis i bunnen og eggkartonger. De kan holdes ved romtemperatur, men 25-30 grader er å anbefale hvis man ønsker stabil avl. Kakerlakkene kan fóres med kruskakli eller tørrfór for fisk, hund eller katt. I tillegg kan de gis biter av grønnsaker og frukt. Det er viktig at man fjerner matrester som ikke blir spist. Ulempen med disse kakerlakkene er at de utskiller en væske med ekkel lukt når de blir stresset, og noen mennesker kan få allergireaksjoner av denne væsken.
Nærbilde av en hvesekakerlakk-hann (hannene har to horn og hårete antenner). Foto: Jan Ove Rein.
En annen godt egnet art er Hvesekakerlakkene (Gromphadorhina portentosa). Disse store, klumpete kakerlakkene har fått navnet fordi de lager en høy hveselyd når de blir forstyrret. Lyden oppstår ved at luft presses ut gjennom kakerlakkens pustehull. Disse kakerlakkene, som opprinnelig stammer fra Madagaskar, kan holdes på samme måte som Hodeskallekakerlakkene. Hvesekakerlakkene kan imidlertid klatre på glass, og buret må derfor sikres med lokk. Det er imidlertid viktig med god ventilasjon i buret ved hjelp av luftehull. Hodeskallekakerlakkene utskiller ingen irriterende væske eller lukt. Som regel vil hodeskallekakerlakkene ha små midd. Dette er normalt fordi disse middene er symbionter (de samarbeider med kakerlakkene og gjør nytte for seg). Middene vil ikke kunne overleve på mennesker eller andre dyr, og må ikke fjernes da dette kan ta livet av kakerlakkene.
Kakerlakker selges normalt ikke i dyrebutikkene, men det er mulig at de kan skaffes ved forespørsel. Det er mulig å bestille kakerlakker fra internettleverandører i Danmark og England, men dette krever importtillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning.
Hvesekakerlakkene lager en hveselyd når de forstyrres. Foto: Jan Ove Rein.
Litteratur om kakerlakker som hobby:
Tom Larsen: Eksotiske Insekter.
Atelier (2004)
ISBN 87 7857 442 0
Ellers anbefales følgende artikkel fra tidsskriftet Naturen i 2002:
Lita Greve & Petter Jordan: Kakerlakkene og vi
Naturen nr. 6 (2002), side 267-273