På verdensbasis finnes det nærmere 40 forskjellige enkearter (i slekta Latrodectus), og på langt nær alle er sorte. Vi har en hvit enke, vi har en rødrygget enke, vi har en brun enke, og de fleste artene har forskjellige fargetegninger på kroppen i rødt, hvitt og gult.
Nyskilte - ikke enker
Latrodectus menavodi er en mindre kjent enke fra Madagaskar. Foto: Jan Ove Rein.
Det er faktisk få enker som egentlig er enker. Det er mer riktig å bskrive dem som nyskilte. I naturen er det nemlig et fåtall hanner som blir drept av hunnene etter parring – som regel rekker hannene å stikke av og får parret seg med flere hunner. Og hunnene blir sittende igjen i nettet for å vokte eggsekken frem til klekking. Myten om de hann-drepende enkehunnene oppsto etter at en kjent insektforsker brukte enkenavnet i boka ”The Spider Book” i 1912. Han hadde sett en enkehunn drepe hannen, og det ga grunnlaget for navnet og myten om de sorte enkene.
Australsk enke er farligst
Enkebitt kan forårsake en tilstand som kalles latrodectisme (som er en fellesbetegnelse på symptomene som enkegiften forårsaker). Selv om enkenes rykte som livsfarlige edderkopper er overdrevet, er det ingen tvil om at de kan forårsake alvorlige helseplager hos enkelte mennesker, og da spesielt hos barn og eldre. Dødsfall er heldigvis svært sjeldne i dag (4-5 %), takket være god symptomatisk behandling og bruk av motgift. En del av dødsfallene skyldes allergireaksjoner og ikke giften i seg selv (på samme måte som at bistikk kan være dødelig for allergikere i Norge). Den farligste arten er ikke en av de klassiske enkene, men den fryktede australske rødrygg-enken.
Europeisk enke
Det finnes også enker i Europa. I Middelhavslandene finner vi den marmorerte enken, som er sort med røde og hvite markeringer på bakkroppen. Dette er egentlig en svært vakker edderkopp, som heldigvis ikke er så giftig som sine slektninger i USA og Australia. Bittet medfører i de fleste tilfellene kun lokale symptomer som smerte og opphovning, men også mer alvorlige symptomer har vært rapportert i noen få tilfeller.
Den marmorerte enken (Latrodectus tredecimguttatus) finnes i Middelhavslandene. Dette er en svært vakker art med flotte fargetegninger. Foto: Jan Ove Rein.
Norsk ferie-enke
Det finnes ikke enker i Norge, men høsten 2004 ble en ekte sort enke oppdaget i en importert bil fra USA. Denne edderkoppen hadde overlevd turen fra USA, men ble fanget før den fikk startet ferien i Norge. Lignende blindpassasjerer er også blitt rapportert fra Sverige og Danmark, og vi må anta at dette også skjer uten at vi oppdager det. Heldigvis er klimaet i Norge slik at en enke ikke vil kunne overleve over tid og spre seg, og det er derfor ingen fare for at vi vil få sorte enker i vår fauna med det første.
Den østlige sorte enken (Latrodectus mactans)regnes som den mest problematiske av de tre artene i USA fordi den trives ekstra godt i forbindelse med menneskelig aktivitet. Her en hunn som vokter sin eggsekk. Foto: Jan Ove Rein.