I 1972 ble det som da var den siste arabiske antilopen (arabisk oryx) som levde i det fri drept.
Nå - nesten 40 år senere - finnes det rundt 1000 eksemplarer av arten som vandrer fritt rundt på den arabiske halvøy.
Enhjørning i profil
– Dette er en stor seier når det gjelder bevaring av trua dyrearter, sier zoolog Petter Bøckman til NRK.no.
Han forteller at det er to grunner til dette - at den er vanskelig å bevare, og at den regnes som en flagship species (flaggskip-art).
– Den arabiske oryxen er et praktfullt dyr som det har vært kult å jakte på for rike arabere med mer penger enn vett. Den trenger svære områder for å finne maten den trenger, forklarer Bøckman.
Bevaringsprosessen starta i 1982 i Oman, da antiloper som var ala opp i fangenskap ble sluppet ut i ørkenområder på den arabiske halvøya. De er tilpassa et liv i tøffe og tørre omgivelser, og kan lukte vann på flere kilometers avstand.
Dyret antas å være opphavet til mytene om enhjørninger, i og med at det ser ut som om antilopen bare har ett horn når du ser den i profil.
Ikke utenfor fare
utrydda i det fri. Nå har den gått via kritisk trua og trua til dagens status som er sårbar.
Dette er første gang et dyr som har vært utrydda i det fri har forbedra statusen sin med tre hakk.
Bøckman advarer likevel mot å tro at faren er over.
– Når man nettopp har redda et dyr fra total utryddelse får man en flaskehalssituasjon. De gjenlevende eksemplarene mister mye genetisk variasjon - de blir veldig like. Dette gjør dem veldig ømfintlige for sykdom.
Foretrekker pene dyr
Bøckman forteller at det lønner seg for en dyreart å ha utseendet med seg hvis de kjemper mot utrydding.
– Vi jobber hardt for å bevare fjellreven, som er et vakkert dyr. Hadde den avskyelige hjortlusflua eller flåtten stått i fare for å stryke med hadde vi ikke brydd oss.
Mennesket har ifølge zoologen også gjort flere aktive forsøk på å utrydde dyrearter.
– Malariamyggen, for eksemplel - men det har vi ikke fått til. Det eneste det ser ut som vi får til å utrydde aktivt er medinaormen som er en vemmelig parasitt.
Historien gjentar seg
Det er ikke bare den arabiske antilopen som har kommet til hektene etter nesten å ha blitt utrydda. Amerikansk bison har også opplevd voldsomme svigninger i bestanden.
– Toglaster med bevæpna menn ble sendt ut på den amerikanske prærien for å drepe så mange bisoner som de klarte. På den måten fikk de også fratatt indianerne livsgrunnlaget sitt, noe som var akkurat det de prøvde på.
På slutten av 1800-tallet var det nesten tomt for bisoner på den amerikanske prærien.
– Da fant de plutselig ut at den kunne være fin å ha likevel, nå er ikke arten en gang trua.