Hopp til innhold

Slik ble IS verdens mektigste og største terrororganisasjon på rekordtid

Den islamske staten (IS) har i løpet av få år vokst fra å være en ubetydelig miniputt til å bli en terrororganisasjon som får verdens statsledere til å skjelve av frykt. Hvordan var det mulig?

IS-krigar med flagg i Mosul.

I lpet av kort tid har IS lagt under seg store landområder i Syria og de vestlige og nordlige delene av Irak, som her i Mosul der en IS-kriger vifter med det velkjente flagget nå i sommer.

Foto: STRINGER/IRAQ / Reuters

Etter år med undertrykking, tortur og forskjellsbehandling fikk til slutt sunniene i Anbar-provinsen i Irak nok i januar 2014. Titusener marsjerte ut i gatene og demonstrerte mot sittende president Nuri al-Malaki og hans sjia-regime ved årskiftet.

Bare en måned før hadde Maliki arrestert og bortført en av sine kraftigste kritikere, sunni-parlamentarikeren Ahmed al-Alwani.

– Dette var en viktig opptakt for det som skjedde i måneden som fulgte. Det gikk ikke mange dagene før IS og opprørene hadde tatt kontroll over store deler av Fallujah, sier forsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt Truls Tønnessen til NRK.

– Skapte IS-monsteret

IS hadde allerede eksistert i flere år, og hadde gjennomført flere dødelige angrep mot irakiske byer, tatt kontroll over områder og etablert seg i det borgerkrigsherjede Syria. Men fortsatt var de relativt små og fragmenterte.

Da demonstrasjonene i Anbar bryter ut benyttet IS sjansen. De rykket inn i byene og deltok sammen med sunniene i deres demonstrasjoner mot styresmaktene i Bagdad. Dette regnes av mange som starten på den irakiske krigen 2014 – og IS sitter i førersetet.

– Det som skjedde i Anbar var at sunniene stod samlet seg opp mot sjiaene og krevde at de fjernet soldatene fra byen. IS-monsteret var nå skapt, sier Leon Panetta, som satt som amerikansk forsvarsminister mellom 2011–2013, til Frontline i en dokumentar som sendes i NRK Brennpunkt.

Kampene i byen varte bare noen få dager, og de irakiske styrkene var ingen motstander for IS. Nå tok det ikke lang tid før de militante ekstremistene rullet gjennom by etter by, tok med seg krigsutbytte og la store landområder under sin kontroll.

I løpet av det første halvåret i 2014 hadde de møtt liten motstand, og det hele toppet seg da de i juni egentlig bare skulle frigi noen fanger i Mosul, men endte opp med å kontrollere hele byen.

800 IS-soldater hadde enkelt tatt kontroll over en by med 1,8 millioner innbyggere. Krigsutbyttet var enormt.

Bilder av IS-ekstremister sittende på amerikanske M1-A1 tanks, med 155 mm artilleri og veivende med svarte flagg fra armerte Humvees sendte sjokkbølger helt til Washington.

Hva i all verden hadde skjedd?

Krigere fra terroristorganisasjonen IS

To IS-krigere foran en amerikansk Humvee nå i sommer utenfor Beiji. Det irakiske forsvaret var mange steder ingen motstand for terrororganisasjonen.

Foto: Ap

I amerikansk fangenskap

Helt siden IS ble dannet har det tiltrukket seg ekstremister og noen av de mest radikale sunnimuslimske opprørene i verden.

Mange av dem fant hverandre i amerikanske fangenskap, og da det beryktede fengselet Camp Bucca ble stengt i 2009 slapp mange ut til et Irak preget av fattigdom, sjia-dominans, arbeidsledighet og med et voksende hat mot USA og vestlig innblanding.

Veien til IS ble kort for mange.

For blant fangene på Camp Bucca var Abu Bakr al-Baghdadi, mannen som nå har opphøyet seg selv til kalif og styrer IS med jernhånd. Der satt han fengslet sammen med flere av de andre som nå utgjør toppledelsen i IS, blant annet Abu Muslim al-Turkmani, Abu Louay, Abu Kassem, Abu Jurnas, Abu Shema og Abu Suja.

Og her møtte de Baath-sympatisører som kunne sin militærorganisering.

– Mange i toppledelsen i IS er tidligere offiserer fra den irakiske hæren og har sittet i amerikanske fangenskap der de kan ha blitt radikalisert, sier Tønnessen.

To år senere i 2011 forlot amerikanske soldater Irak, og overlot styre og stell til Nuri al- Maliki, en mann som ble håndplukket av USA og som hadde en helt spesiell måte å styre landet på.

– Grønt lys

Under et møte i Det hvite hus desember 2011 fikk Maliki en telefon som han fortalte Barack Obama om.

Nuri al-Maliki og Barack Obama i Det hvite hus i 2011

Iraks president Nuri al-Maliki har møtt USAs Barack Obama en rekke ganger i Det hvite hus, som her i desember i 2011 .

Foto: KEVIN LAMARQUE / Reuters

Sikkerhetsvaktene til Iraks sunni-visepresident Tariq Hashemi hadde blitt arrestert, mistenkt for å planlegge et kupp mot Maliki.

– Svaret han fikk fra Obama var at dette anså USA som Iraks indre anliggende, og Maliki tolket dette som et grønt lys til å gjøre det han ville med sunniene i Irak, sier Vali Naser ved Johns Hopkins Institute til Frontline.

Nå fulgte måneder med målrettet og voldelig undertrykking og drap på sunnier i Irak. Etter at de amerikanske styrkene forlot Irak ble tusenvis av sunnier arrestert, torturert og drept.

Få fikk rettssaker, få ble registrert og mange kom ikke så langt som til fengsel før de ble torturert og drept.

Sjia-militsen, med støtte fra Maliki, var ekstremt voldelig og henrettet mange mens de satt bakbundet i gatene.

– Maliki fryktet at sunniene og Baathistene skulle overta makten, og at han selv ville bli spilt over sidelinjen, sier Panetta.

Maliki fikk nå også de sunnimuslimske stammelederne mot seg, de samme stammelederne som bare noen få år før hadde hjulpet amerikanerne med å beseire Al Qaida i Irak, mot lovnader om innflytelse i Bagdad. En innflytelse de aldri hadde fått.

Maktvakuum

I 2011 ble Abu Bakr al Baghdadi løslatt fra fangenskap, og noe av det første han gjorde som leder av IS-forløperen ISI var å sende noen krigere inn i Syria for å kjempe mot Bashar al Assads styrker.

Her ble det morderne IS skapt. I det store maktvakuumet i områdene i Syria og de vestlige delene av Irak fant de tidligere soldatene fra Saddams hær, de radikale islamistene og de undertrykte sunniene et felles mål og mening igjen.

I løpet av de tre neste årene bygget organisasjonen seg opp, og første halvdel av 2013 dukket de etter hvert så velkjente svarte flaggene opp blant demonstrantene i Ramadi i Irak. Nå hadde de tatt navnet «Den islamske staten i Irak og Levanten – ISIL».

Og etter flere sunni-demonstrasjoner våren og sommeren 2013 begynte organisasjonen å få mer og mer gehør for sin anti-sjia og voldelige retorikk.

Irakiske myndigheter svarte på trusselen, og slo hardt ned på en demonstrasjon i Hawijah nær Kirkuk nord i landet, der flere titalls mennesker mistet livet i april 2013.

– Etter disse demonstrasjonene så man en merkbar økning i voldsnivået og antallet drepte økte kraftig. Man kan snakke om en tydelig radikalisering og militarisering etter disse demonstrasjonene, og gradvis har frontene blitt hardere, sier Tønnessen.

  • Les:

Meldinger om at ytterliggående islamister hadde inntatt områdene nord i Irak begynte nå å dukke hyppigere opp i vestlig media.

Verdens rikeste

Samtidig som alt dette skjedde, fikk Baghdadi og hans menn kontroll over flere og flere oljefelt og kraftstasjoner både i Syria og i Irak. Inntektene begynte å strømme inn fra det svarte og illegale markedet. Smugling og salg av tyvgods ga organisasjonene økonomiske muskler og uavhengighet som kan sammenlignes med få andre terrororganisasjoner i verden.

Ifølge en gjennomgang Forbes Israel har gjort, har IS en årlig omsetning på to milliarder dollar, eller rundt 14 milliarder norske kroner, skriver Haaretz.

Ifølge amerikanske skattemyndigheter tjener IS en million dollar om dagen på salg av råolje fra oljefeltene i Syria og Irak, mens Forbes Israel mener at inntektene er nærmere tre millioner dollar om dagen.

Nå har IS kontroll over store deler av Syria og Anbar-provinsen i Irak, og fører en krig på dørterskelen til Iraks hovedstad Bagdad.

SISTE NYTT

Siste nytt