Da nesten alle stemmene var talt opp, hadde 75 prosent stemt nei til forslaget.
Det er den russiskspråklige minoriteten i Latvia som sto bak kravet om en folkeavstemning.
Det var på forhånd ventet at et klart flertall ville avvise forslaget. Valgdeltakelsen var i overkant av 69 prosent.
Mange statsløse
Den russiske minoriteten sier kravet om å gjøre russisk til et offisielt språk handler om menneskerettigheter. De må kunne latvisk for å få statsborgerskap. På forhånd er de fratatt de russiske passene og de som stryker på språktester er statsløse.
De russisktalende utgjør rundt en tredel av befolkningen, men en tredel av dem har ikke latvisk statsborgerskap, og kunne ikke delta i dagens folkesvatemning.
Latviere flest mener dette er et spørsmål om selvstendighet, og at det ikke er aktuelt å gjøre russisk til et offisielt språk.
De fleste latviere kan russisk som de måtte lære på skolen under den sovjetiske okkupasjonen, men mange unge velger nå heller engelsk og tysk som fremmedspråk.
Det finnes også dem som nekter å snakke russisk, selv om de kan språket. Dette har en klar forbindelse til de mange årene med en brutal okkupasjon.
- Les:
- Les:
Liten kontakt
Det er liten kontakt mellom de to språkgruppene. Den russiske minoriteten går ofte på egne skoler. Mange bor i egne bydeler, leser russiske aviser og ser russisk fjernsyn.
Det prorussiske partiet Saskanas Centrs var den store vinneren av parlamentsvalget i 2011 med 28 prosent av stemmene, men kom likevel ikke med i regjeringen.
Som en reaksjon på dette kom kravet om folkeavstemning, og med nok underskrifter i ryggen ble avstemningen gjennomført.
