Fylkesmannen i Sør-Trøndelag gjennomgikk rutinemessig kontoutskriftene til fem personer som hadde hatt samme mannlige verge i ett år. Regnskapet stemte ikke, og vergen ble gjort oppmerksom på at det manglet dokumentasjon på bruken av rundt 240.000 kroner.
Vel 200.000 av kronene var tatt fra et utviklingshemmet brødrepar. De resterende 40.000 var underslått fra tre andre personer mannen var verge for i samme periode.
– Det er ingen som har lov til å begå underslag. Det er ingen som godtar dette, sier kvinnen som ble oppnevnt som ny verge for brødreparet.
På grunn av taushetsplikten ønsker hun ikke å stå fram med navn.
Vergen døde brått
Fylkesmannen purret først på de manglende dokumentene, og mottok ulike forklaringer. Så døde vergen brått. Banken og Fylkesmannen gjennomgikk kontoutskriftene sammen og kom fram til at det dreide seg om underslag. I etterkant ble det rettet et erstatningskrav mot dødsboet.
Sør-Trøndelag tingrett fordelte de begrensede verdiene i dødsboet et drøyt år etter at underslaget ble oppdaget. De fem vergeklientene stod langt nede på prioriteringslista, og endte opp med bare 80.000 kroner.
Mesteparten, nesten 70.000 kroner, gikk til de utviklingshemmede brødrene. Etter oppgjøret stod de fortsatt igjen med et tap på 130.000 kroner.
– Jeg mener staten må holdes ansvarlig og ber om en vurdering av dette, skrev den nye vergen i et krav til Statens sivilrettsforvaltning.
Ved nyttår var avgjørelsen klar, i overkant av tre år etter at underslaget ble gjort.
Staten har ikke gjort feil
Statens sivilrettsforvaltning avslo kravet om erstatning. Avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad sier at erstatning kun blir gitt hvis staten har gjort en feil.
– Det vi har kontrollert i denne saken er om Fylkesmannen har fulgt de lover og regler som gjelder, og vi har ikke kunnet avdekke at det er gjort noen feil fra Fylkesmannens side, sier Schei Mogenstad.
Etter det NRK kjenner til hadde den avdøde vergen sine papirer i orden. Han hadde en lederstilling i det offentlige.
– Det er naturligvis svært uheldig, mener den nye vergen om at hennes klienter må bære tapet.
Vurderer sivilt søksmål
– Det som gjør denne saken spesiell og uheldig er jo at verge døde kort tid etter at det ble oppdaget at kontoutskriftene ikke forelå, sier Mogenstad.
Under andre omstendigheter, der vergen ikke dør, kunne Fylkesmannen ha anmeldt vergen for underslag og fått inndratt midlene, forklarer avdelingsdirektøren.
Kvinnen som nå er verge for brødrene vurderer å gå til sivilt søksmål mot staten.
– Som verge må jeg ta de grep jeg som verge kan ta for å gjøre jobben for mine klienter, skriver hun i en e-post til NRK.
Davids kamp mot Goliat
Generalsekretær i Norsk forbund for utviklingshemmede, NFU, Hedvig Ekberg, reagerer sterkt på at staten avviser erstatningsansvar.
– Det er mulig de ikke kan lastes sånn at dette her er klart og tydelig statens ansvar, men det må jo være mulig å ta visse menneskelige hensyn og rimelighetshensyn når sånt skjer. Det er tross alt staten som er den sterke parten her. Disse mennene er jo den svake parten som har fått noe tildelt, som de kanskje ikke har hatt noen innvirkning på, sier Ekberg.
Hun er selv jurist og fraråder den nye vergen å gå til sivilt søksmål fordi hun av erfaring vet at det er veldig vanskelig å møte stat eller kommune i retten.
– Det er en kamp mot Goliat, sier Ekberg. Hun frykter et sivilt søksmål bare vil føre til et ytterligere økonomisk tap for brødrene.
Skaper utrygghet
Også Carl Christian Ribe i foreningen Faste verger reagerer.
– Det er forkastelig. Dette er en verge som på ingen måte har hatt et noe moralsk kompass, sier han.
Ribe mener saken er veldig spesiell og at den skaper en utrygghet.
– Vergehaverne og de pårørende skal være trygge på at vergen gjør jobben sin og at pengene er sikret.
Verger har tilgang til en konto per klient hvor det står beløp som er mindre enn 200.000 kroner. Større beløp skal stå på en kapitalkonto, og overføringer fra disse kontoene må godkjennes av Fylkesmannen.
