Må kaste avføring ut av vinduet

– Ja damer, nå er klokka ti på halv ni, så nå må dere gå på do og ordne dere mat og alt dere skal. Det er ti minutter til innlåsing.

En fengselsbetjent roper på kvinnene som sitter inne på cellene sine i Trondheim fengsel. Det er snart kveld, og de seks innsatte på avdelingen får ti minutter på å gjøre kveldsstellet sitt. De deler på et kjøkken og to bad.

Etter det låses de inne på seks kvadratmeter i 10 -14 timer i døgnet. Av og til blir de sittende innelåst lenger enn det også.

Innelåst i timevis

– Vi har opplevd at vi blir innelåst uten kveldsmat eller adgang til toaletter og dusj. Det har også vært tilfeller hvor vi ikke har fått luft, selv om vi har rett på én time lufting om dagen, forteller «Petra».

Hun vil ikke stå frem med sitt egentlige navn, men forteller at hun soner en dom på flere år.

Ved siden av henne sitter «Tina». Hun sitter i varetekt etter at hun ble tatt i prøvetiden for en tidligere dom.

– Jeg synes det er vanskelig å være innelåst, for man sitter der på vent. Kanskje blir vi låst ut nå, kanskje ikke. Når får vi luft, eller får vi luft i det hele tatt? Det er ingenting å forholde seg til i det hele tatt, sier hun.

• Hør kvinnene fortelle sin historie i Norgesglasset:

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Straffer de som oppfører seg pent

Antallet kriminelle og domfelte kvinner øker stadig og kvinneavdelingene i norske fengsler fylles opp.

• Les også: Flere kvinner i norske fengsler

Lav bemanning og dårlig økonomi gjør at kvinnene i Trondheim fengsel blir innelåst på cellene sine uten tilgang på mat og toalett store deler av døgnet. Det er som regel de minste avdelingene som blir stengt av når det er bråk i hovedbygningen. Da må betjentene i de mindre avdelingene over dit for å hjelpe til.

– Vi oppfører oss pent, og derfor er det mindre problematisk å låse oss inne. Innsatte som blir låst inne andre steder i fengselet reagerer med å ødelegge cella og banke i døra. Derfor slipper de ofte isolasjon. Det blir helt feil, man skal ikke belønnes for å oppføre seg dårlig, sier «Tina».

Har sendt brev til justisministeren

De innsatte mener at kvinner generelt blir nedprioritert i fengselet, og nå har de sendt et brev til justisministeren i håp om å få en endring.

– Vi som skal ut i samfunnet igjen har godt av å føle oss som en del av et fellesskap. Vi skal jo ut i arbeidslivet og fungere sosialt, og det gjør vi ikke når vi blir isolert. Det er ikke sunt, sier «Tina».

– Man føler seg veldig alene, og føler at veggene kommer mot en. Man har ingen plass å gå, og det er veldig tungt, sier «Petra».

• Les også: Kvinner fra Nord-Norge må sone langt unna hjemplassen

Kaster avføring ut av vinduet

Inne på cellen har de innsatte en seng, et lite skap, en pult, en vask og en stol. Det er ikke mye plass å bevege seg på. Hvis de må på do er de nødt til å melde fra over callingsystemet.

– Vi må vente til betjentene kommer og det hender jo at det tar tid, sier «Tina».

Tidligere i høst var det et tilfelle der de innsatte var innelåst i nesten 17 timer i strekk. Når de sitter isolert så lenge kan det ta opp til en time før noen av betjentene er ledige til å følge dem på do.

– Det er vanlig at folk her bæsjer på bøtter og hiver avføringen ut av vinduet. Det er en egen «skittplukker» her i fengselet, for det ligger poser strødd utenfor vinduene. Det er jo egentlig en selvfølge at man skal kunne gå på do når man vil, sier «Tina».

Får støtte fra fengselsbetjentene

Situasjonen i Trondheim fengsel påvirker ikke bare de innsatte. Ann Kristin er fengselsbetjent ved kvinneavdelingen. Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn, men hun synes ikke det er rett at kvinnene blir innelåst når de sitter på en fellesskapsavdeling.

– Det er ikke en del av straffen, så lenge man har oppført seg bra og ikke ønsker å isolere seg. Det er en grunn til at de er i en fellesskapsavdeling. Det skal ikke være så mye innlåsing, bare fordi vi ikke har nok bemanning.

Ann Kristin synes 16 timer uten tilsyn er altfor lenge, og hun er alltid mentalt forberedt på at alle kanskje ikke har taklet å være innelåst i timevis.

– Jeg vet aldri hva som møter meg når jeg åpner cellene. Hvis vi skal ha folk ut i samfunnet igjen så er det ikke greit å låse dem inne i 16- 23 timer i døgnet. Man får ikke mennesker ut av det.

«Tina» er glad for støtten de får av fengselsbetjentene.

– Hvis man ikke hadde psykiske problemer før man kom i fengsel, så får man det i alle fall som innsatt, sier hun.

• Les også: Ansatte streiker for innsatte

– Har for lite ressurser

De innsatte har rett til å være i et fellesskap, men fengslene har lov til å stenge av enkelte avdelinger når det er akutt mannskapsmangel, forteller leder ved Trondheim fengsel, Egil Gabrielsen.

Han synes likevel ikke noe om at de innsatte blir innestengt over lengre tid.

– Det er ikke greit, og grunnen er at vi har for lite ressurser for å drive Trondheim fengsel. Så det er et politisk spørsmål, sier han.

• Les også: Behov for enorm opprusting av norske fengsler

Stram økonomi får skylden

Kvinnene i Trondheim fengsel har nå fått svar på brevet sitt fra Justisdepartementet.

Justisminister Anders Anundsen skriver at han er klar over utfordringene med bemanningen i norske fengsler, men henviser til Kriminalomsorgen region nord, som fordeler budsjettet til de enkelte fengslene.

– Vi beklager at de økonomiske rammene er så stramme at vi ikke klarer å gi et godt nok tilbud til de innsatte til enhver tid. Det er riktig at regionen har stram økonomi. Vi sliter med tidligere gjeld akkurat nå, så det er strammere enn normalt, sier regiondirektør Jorid Midtlyng i Kriminalomsorgen.

Hun kan likevel ikke love at situasjonen vil bli veldig mye bedre for kvinnene i Trondheim fengsel når de har nedbetalt gjelden.

– Da vil vi få litt mer å rutte med, men det blir ikke dramatisk bedre. Vi vil prøve å finne tiltak som gjør at vi får mest mulig ut av pengene våre. Men utover det, er det et politisk spørsmål om hvor mye penger vi har til rådighet.

Etterlyser menneskeverd

Tilbake på cellen reflekterer «Tina og «Petra» over situasjonen de er i.

– Vi skal ikke si at det er synd på oss, for vi sitter jo her av en grunn. Men det er friheten vi er fratatt. Vi har fortsatt rett til å gå på do, og få mat og luft. Det handler om menneskerettigheter, sier «Tina».