Brannsjefen: – Det oppleves som meningsløst

Tre storbranner på like mange dager er høyst uvanlig, selv for brannvesenet i Norges tredje største by.

– Det er veldig spesielt og litt uvirkelig. Da vi fikk beskjed om ny brann i natt tenker man at dette er en veldig dårlig trend, sier brannsjef i Trondheim, Torbjørn Mæhlumsveen, til NRK.

• LES ALT om brannene på Risvollan og Nidarvoll

– Meningsløst

Det var i 04-tiden natt til fredag at brannvesenet på nytt fikk melding om at en storbrann var under utvikling, denne gangen i trebygningen som huser det tradisjonsrike serveringsstedet Kieglekroa.

Som brannene på Risvollan og Nidarvoll mener politietat også denne er påsatt.

– Det er veldig vanskelig når det handler om påsatte branner. Hendelsene blir fort store, og brannene har gjerne rukket å utvikle seg mye før vi kommer fram. Det gjør at slukningsarbeidet blir en helt annen utfordring, sier Mæhlumsveen.

Brannsjefen synes det er synd at folk får ødelagt hus og hjem av ildspåsettere.

– Det oppleves som helt meningsløst at folk får ødelagt hus og hjem på grunn av kriminelle handlinger som dette, mener han.

• LES OGSÅ: Har kontroll på brannen

– Kan trigge noen

To menn er nå varetektsfengslet og siktet etter den såkalte mordbrannparagrafen. Det er en 50 år gammel mann som er siktet for ildspåsettelsene på Risvollan og Nidarvoll, natt til onsdag.

Mannen som er siktet for brannen på Kieglekroa er en 18-åring som ble pågrepet mens han sto å så på brannen i Trondheim sentrum natt til fredag.

Begge nekter for å ha noe med brannene å gjøre.

Brannvesenet ønsker ikke å spekulere i om brannene kan ha en smitteeffekt.

– Det er ikke noe grunnlag for å si at det er brannstiftere som går rundt i byen, men erfaringsmessig kan det trigge en del av dem som har den legningen, sier Mæhlumsveen.

– Har folk i byen grunn til å være engstelig nå?

– Nei, det vil jeg ikke si. Vi har en veldig god beredskap og vi driver et godt forebyggende arbeid, men de påsatte brannene er de vanskeligste, sier brannsjefen.

– Jeg har ikke opplevd noe lignende i min karriere i brannvesenet, men vi er beredt og går ikke rundt og er bekymret, legger han til.

• SE ALLE BILDENE FRA BRANNEN I MIDTBYEN

– Veldig uvanlig

Erik Søndenaa er forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han forteller at det er uvanlig med tre så store påsatte branner på så kort tid.

– Det er veldig uvanlig og vanligvis fordeler slike branner seg mye mer spredt. Mordbrannparagrafen benyttes relativt sjeldent, Søndenaa.

Lite forskning på feltet

Ifølge forskeren er det lite forskning og få undersøkelser som kan underbygge om det er noen sammenheng mellom hyppige branner som disse.

– Spørsmålet alle stiller seg i dag er om det finnes en sammenheng. Problemet er at vi har veldig liten kunnskap om den eventuelle smitteeffekten, så det blir kun spekulasjoner, sier Søndenaa.

Det er gjort en studie på fenomenet i USA for 15–20 år siden, men denne står ifølge Søndenaa litt for seg selv.

– Utover det er det ikke gjennomført noen studier som prøver å svare på spørsmålet, legger han til.

• LES: Forfulgt av brann

To hovedtrekk

Generelt er det to hovedtrekk ved personer som tenner på bygninger.

Det ene er et ønske om oppmerksomhet. Den andre gruppen er mennesker som, på grunn av en del diffuse psykiske vansker, har en indre uro.

– En brannstifter som kommer dit at han tenker på å tenne på, er en person som føler seg veldig utenfor. Han føler seg ensom og sosialt tilsidesatt. Kombinert med raseri, sinne og gjerne alkoholrus kommer ideen om å tenne på, sier Søndenaa.

LES: Etterforskningsleder: – Tror brannen var påsatt

En aggressiv handling

Seniorforsker og psykolog Jim Åge Nøttestad ved St. Olavs Hospital mener det er feil å si at noen har en «trang» til å tenne på noe. Dette fordi det da høres ut som om det er mer eller mindre biologisk bestemt.

– Jeg tror dette ligger i en del av personligheten hos noen mennesker. Jeg tror i og for seg at det kan kureres, men per i dag vet ikke jeg av noen konkret behandlingstilnærming som vil kunne gjøre noe med det, sier seniorforskeren.

– Kan man kontrollere det på noen måte?

– Hvis disse menneskene ser, forstår og klarer å ta inn over seg konsekvensene av disse aggressive handlingene, og hva dette betyr for andre, vil det kunne virke begrensende, tror han.

Tidligere ble ildspåsetting satt i sammenheng med seksualitet, men forskerne mener nå at dette ikke er tilfelle.

Dette er dokumentert både i en stor svensk undersøkelse av 200 mordbranntilfeller, og i en undersøkelse av Berthold Grünfeld med flere i Norge.