– Norge mangler elementær kunnskap om brann

Det har ikke har vært omfattende forskning på brannsikkerhet i regi av Norges forskningsråd siden 1994. Nå etterspør fagmiljøer midler til både anvendt og teoretisk forskning.

– Det er forskning og utvikling som driver verden videre. Vi mangler elementær kunnskap om brann i Norge, sier administrerende direktør i SP Fire Research AS (tidligere Norges Branntekniske Laboratorium), Paul Zahl Pedersen til NRK.

For ett år siden tok han selv initiativ til et møte med justis- og beredskapsdepartementet, hvor han uttrykte bekymring for brannsikkerheten og ba myndighetene ta ansvar for den samfunnsrisikoen brann er. Møtet ble holdt dagen før storbrannen i Lærdal.

Nye utfordringer

SP Fire Research (SPFR) er leverandør av brannteknisk forskning og problemløsning, og deres oppdragsgivere er store selskap innenfor olje og bygg. Løsningene på deres utfordringer blir selskapenes eiendom. Zahl Pedersen mener myndighetene må ta mer ansvar for grunnforskning, slik at kunnskap og tiltak kan komme hele samfunnet til gode. Han minner også om at vi står overfor nye utfordringer.

– Vi venter en eldrebølge i samfunnet, og all statistikk viser at de over 70 er en ekstremt utsatt gruppe. Vi har kunnskapshull om alt det blir mer av i landet vårt, som passivhus, elbilbatterier og stadig flere tunneler. Brann er rett og slett ikke et tema.

Statssekretær i justis- og beredskapsdepartementet Hans J. Røsjorde sier det har skjedd en betydelig forskningsinnsats på tunnelområdet, både nasjonalt og internasjonalt, de siste årene.

– Statens bidrag til denne satsingen skjer hovedsakelig gjennom Samferdselsdepartementet og underliggende etater. Vegvesenets etatsprogram for perioden 2008 – 2011 gikk på moderne veitunneler. Gjeldene program for perioden 2012 – 2015 går på varige konstruksjoner, delt mellom broer og tunneler. I tillegg er Norge involvert i nordiske og europeiske forskningsaktiviteter som angår tunnelsikkerhet, sier han.

LES: Har lite kunnskap om elbiler i brann

– Gjør for lite for å nå nasjonale mål

Nasjonale mål for brannvernarbeid i Norge er stortingsmelding 35 "Brannsikkerhet" fra 2008. Den inneholder fem hovedpunkter:

1. Færre omkomne i brann
2. Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier
3. Unngå branner som lammer kritiske samfunnsfunksjoner
4. Styrket beredskap og håndteringsevne
5. Mindre tap av materielle verdier

SPFR stiller spørsmål om hva som blir gjort for å nå disse målene.

– Det må mer midler til. Når vi snakker med justis-, kunnskaps- og olje- og energidepartementet sier alle at de ser risikoene og at de er svært interessert i ny forskning, men det kommer altså ingen ting ut av det, sier Zahl Pedersen.

Han viser til de voldsomme skogbrannene i Sverige i fjor, hvor myndighetene i etterkant bevilget 50 millioner kroner til forskning og forebyggende tiltak.

– Hva har skjedd etter brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya? Jo, Riksantikvaren har fått 10 millioner kroner, som skal dekke tiltak for verneverdige hus. Men 10 millioner blir bare en dråpe i havet.

Fragmentert kunnskap

– Hvilke konkrete tiltak ser du for deg kan gjøres for å bedre brannsikkerheten i Norge?

– Når det gjelder lyngbrann må vi spørre oss hvilke indikatorer vi har på at ulik tørrhet i lyng bør føre til ulik beredskap. Når det gjelder elbiler bør vi spørre oss om kjøpesentrene er dimensjonert for å takle batteribranner som kan oppstå i parkeringskjelleren. Brann i elbiler er ekstremt vanskelig å slukke.

Zahl Pedersen er hovedsakelig ute etter å få dokumenterte løsninger.

– Vi har brann innenfor alle næringer og i alle samfunnslag. Dermed blir ansvaret fragmentert og det er veldig vanskelig å dele kunnskapen, sier han.

– Vi bør også granske mer enn vi gjør nå. Det gir kunnskap. Eksempelvis førte granskingen etter Scandinavian Star-ulykken til nye krav om materialer og slukkeanlegg.

LES: DSB: – Må lære av brannen i Lærdal

– Justisdepartementet er ansvarlig

Ifølge SP Fire Research var det i perioden 2010-2012 i gjennomsnitt 4734 bygningsbranner, 3300 boligbranner og 50 omkomne som følge av brann hvert år. I 2013 er det foreløpige antallet omkomne 61.

Zahl Pedersen sier det er justis- og beredskapsdepartementet som er ansvarlig for at de nasjonale målene for brannvernarbeid i Norge blir oppfylt.

– For å nå disse målene, må vi ha dokumenterte løsninger på det som blir implementert. Hva skjer i byggebransjen? Hva er mest hensiktsmessig når det gjelder kulturhistoriske verdier? Hva med nødnett og mobilnett, er det foretatt risikovurdering opp mot brann? Vi ser mange hull.

• Brannen på Korsmo skole i Hedmark
• Kolvereid skole totalskadet i brann

Advarte myndighetene dagen før Lærdalbrannen

Zahl Pedersen forteller at SPFR i årevis har forsøkt å få til et møte med sentrale myndigheter, for å fortelle om risikoen og kostnadene ved branner og for å gi oppmerksomhet til de nasjonale målene for brannvernarbeid.

– Justisminister Anders Anundsen sa ja til et møte 17. januar 2014. Desverre måtte han melde avbud, så vi orienterte i stedet statssekretær Hans J. Røsjorde om statistikk, kostnader og hva vi mente må til for å redusere dødsfallene og kostnadene. Vi var også inne på hvor sårbare de 180 verneverdige tettstedene i Norge er for brann.

Natten etter oppsto den dramatiske brannen i Lærdal sentrum. Ikke lenge etter brant det også i Flatanger og på Frøya. Zahl Pedersen og SPFR trodde da at dette ville føre til en sterkere satsing fra myndighetene.

– Men det har ikke skjedd noe. Vi lurer på hvorfor departementet ikke ser disse risikoene og ønsker å bevilge penger til forskning.

Departementet: – Vi tar i bruk en rekke virkemidler

– Jeg er enig i at forskning er en viktig kunnskapskilde, men myndighetene benytter også kunnskap fra en rekke andre kilder for å nå mål om å redusere tap av liv, helse, miljø og materielle verdier i forbindelse med branner, sier Røsjorde.

Han nevner evaluering av hendelser og øvelser, innhenting av kunnskap internasjonalt og bredt sammensatte offentlige utredninger om viktige tema og problemstillinger.

– Brannstudien og offentlige utredninger om brannutdanning og om brannsikkerhet for utsatte grupper er eksempler på utredninger Justis- og beredskapsdepartementet har fått gjennomført de senere år. Videre er det gjennomført omfattende evaluering av de aller fleste store hendelser, herunder brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya sist vinter.

Statssekretær Røsjorde minner også om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i en årrekke har fått midler til forskningsaktiviteter i samarbeid med SP Fire Research, og at en ny samarbeidsavtale om forskning og utvikling ble inngått 14. januar i år.

• Alt om storbrannen i Lærdal
• Alt om brannen i Flatanger
• Alt om lyngbrannen på Frøya