– Du ser på flekkene at det har sin historie. Om det er rødvinsflekker eller kaffe, vet vi ikke, humrer Stein Johansen ved NTNU Gunnerusbiblioteket.
Han viser frem brevet i Knudtzon-salen i Gunnerusbiblioteket. Det er trolig skrevet i 1741, og helt sikkert av datidens store kjendis.
– Voltaire er kanskje den mest berømte personen på 1700-tallet. Han var en kjempekjent forfatter som engasjerte seg i mange saker, sier Martin Wåhlberg, postdoktor i fransk litteratur ved NTNU.
– Mediepersonlighet
I dag ville vi ha kalt Voltaire en mediepersonlighet, forklarer Wåhlberg.
– Så fort det oppsto en eller annen krise, var han på banen og kommenterte den, og fikk masse oppmerksomhet. Han var etterhvert også så berømt at andre personer gikk til ham for å bli berømte, forteller han.
Brevet er sendt fra Brussel og mottakeren er sannsynligvis en adelsmann ved et hoff, kanskje tysk eller dansk.
Uansett er dette nettverksbygging på høyt nivå - 300 år tilbake i tid. Voltaire forteller mottakeren om hvem han har møtt og skal møte, og ber ham om å hilse til kongen. Ifølge Wåhlberg er det lett å merke at Voltaire bygger nettverk og karriere.
Verdifullt
Verdens kanskje fremste Voltaire-ekspert, professor Nicholas Cronk fra Oxford University, besøkte nylig Trondheim under Litteraturfestivalen Spor og Barokkfest. Voltaire-eksperten fastslår at brevet i Gunnerusbiblioteket er ett av de mest verdifulle etter franskmannen.
– Alt er skrevet med hans håndskrift. Brevet har tre sider, hvor alt er skrevet av ham, forteller Cronk, professor i fransk litteratur og president i The Voltaire Foundation.
– Det gjør det ganske så spesielt, for mange av Voltaires brev var skrevet av en sekretær, og kanskje bare signert av ham selv.
Slike brev var ettertraktede samlerobjekt allerede på 1700- og 1800-tallet.
– Det er mulig at noen har kjøpt brevet fra en venn, og deretter ønsket å gi det til et bibliotek eller akademi som et håndfast bevis på Voltaires liv. Han var så berømt at folk ville ha samlet autografer, forklarer Cronk.
Lang tradisjon for kunnskap
Brevet kom til Trondheim en gang på 1800-tallet. Hvorfor det havnet her, i Europas utkant, vet foreløpig verken biblioteket eller ekspertene.
– Jeg tenker at det er litt mer naturlig enn en skulle tro, sier Wåhlberg.
Han minner om at Trondheim hadde landets første vitenskapelig akademi. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i 1760, og samlingene befinner seg i dag i Gunnerusbiblioteket.
– Trondheim har en fantastisk fortid som kunnskapsby og -sentrum. Det er kanskje ikke så mange som vet det, men allerede i middelalderen var det tett kontakt mellom læringmiljøer i Trondheim og sentralt i Europa, avslutter Wåhlberg.