Svenske Olivia mistet stemmeretten over natta. Nå legger MDG ned på Svalbard

I to perioder har Miljøpartiet De Grønne vært representert i lokalstyret i Longyearbyen. Men nå går det mot slutten på grunn av nye valgregler for Svalbard.

Reglene innebærer i praksis at utenlandske statsborgere ikke lenger får delta i lokalpolitikken.

Nå er det altså kroken på døra for MDG.

– Vi må dessverre legge ned. Vi er et parti med mange utenlandske medlemmer, og nå greier vi ikke fylle lista, sier MDGs representant i inneværende periode, Olivia Ericson.

Svalbardianer på sin hals

I mer enn 10 år har kvinnen fra Sverige bodd og jobbet på Svalbard.

I 2019 engasjerte hun seg i politikken, og ble valgt inn i lokalstyret. Longyearbyen som et grønt utstillingsvindu er den saken som har engasjert Ericson mest.

Men det blir altså med den ene perioden.

I 2021 foreslo nemlig Justisdepartementet en innstramming i reglene for hvem som kan delta i lokalpolitikken på Svalbard.

Forslaget innebar at utlendinger som vil stemme i lokalvalget og stille som representant til lokalstyret, først må ha bodd i en fastlandskommune i tre år.

Det har de færreste av de utenlandske statsborgerne i Longyearbyen gjort.

700 mistet stemmeretten

Tall fra SSB viser at andelen utlendinger i Longyearbyen har økt jevnt og trutt gjennom flere år, og har nå passert 35 prosent.

Ifølge regjeringen er derfor regelendringen nødvendig for å opprettholde Longyearbyen som et norsk samfunn. At norsk tilstedeværelse er viktig for norsk suverenitet, har vært et mantra for mang en Svalbardminister opp gjennom åra.

I sommer ble forslaget til endringer vedtatt av regjeringen, og med et pennestrøk ble 700 personer fratatt stemmeretten, deriblant Olivia Ericson.

– Det var et sjokk. Med ett føler man seg som en annenrangs innbygger, sier hun til NRK.

Ifølge svensken bør nemlig et lokaldemokrati ha så mange stemmer som mulig. At flere er utlendinger, er uansett ikke et problem, siden det meste på Svalbard besluttes av statlige myndigheter i Oslo, mener hun.

– Hvorfor skal en utenlandsk statsborger uten tilknytning til det norske fastlandet ha rett til å stemme her?

– Vil man ha et familiesamfunn så må man være inkluderende. Å la alle få si sin mening vil bestandig være positivt. I tillegg kommer det med Svalbardtraktaten. Jeg har jo lov til å være her.

Må ha sju kandidater

Gjennom høsten har MDG saumfart medlemslistene på jakt etter alternative, norske kandidater, men uten å lykkes.

For å stille liste til lokalstyret, kreves det nemlig minst sju navn.

Ved valget i 2019, hadde MDG tre kandidater med utenlandsk statsborgerskap.

– MDG appellerer til utlendinger. I Frankrike og Tyskland er De Grønne etablerte folkepartier. Mange av våre medlemmer er fra Europa, og tilhører den grønne bevegelsen, sier MDG-leder på Svalbard, Espen Rotevatn.

Rotevatn mener det ikke henger på greip å fjerne folks rett til å stemme.

– Man argumenterer med at folk må ha kjennskap til Svalbard, og derfor må utlendinger først bo tre år på fastlandet. Men det er når du bor på Svalbard at du får kunnskap om Svalbard. Det gjelder om du er norsk, svensk eller tysk.

– Har dere gjort nok for å finne kandidater?

– Man gjør vel aldri nok. Men når etablerte partier som Høyre og Arbeiderpartiet sliter med å få folk til å stille, så sliter naturlig nok et lite parti som MDG også.

Også Fremskrittspartiet ryker

Også Fremskrittspartiet kaster trolig inn håndkleet allerede før valgkampen er i gang. Det bekrefter leder i Svalbard Fremskrittsparti, Arnt Vegar Jensen.

– Rekrutteringen har vært vanskelig. De nye valgreglene er en medvirkende årsak, medgir han.

Et av partiets varamedlemmer i lokalstyret har nemlig russisk statsborgerskap, og er altså ikke valgbar i 2023. I tillegg vil flere av de andre kandidatene ha flyttet til fastlandet når neste periode kommer.

– Jeg skjønner intensjonene med de nye valgreglene, men er usikker på hva man oppnår med å frata folk stemmeretten, sier Jensen.

NRK har tidligere skrevet om politikere i både Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre som gir seg i lokalpolitikken på Svalbard i protest mot nye valgregler.

Alle de tre partiene regner imidlertid med å stille liste ved lokalvalget neste høst.

I tillegg jobber også det nystartede Svalbard SV med å samle nok kandidater.

Frykter parallellsamfunn

I begynnelsen av desember åpnet en ny utstilling ved Svalbard Museum. Tema: lokaldemokratiet på Svalbard gjennom 20 år.

Under åpningen gjennomførte flere av de som har mistet stemmeretten en punktdemonstrasjon, ved å sette tape over munnen.

De stemmeløse har også samlet seg i en egen facebook-gruppe, kalt «Spitsbergen Association of Unwanted Foreigners». Gruppa har nesten 400 medlemmer.

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap) forstår frustrasjonen, og mener Norges innskrenking av lokaldemokratiet er skremmende.

– Det blir et tydelig skille mellom oss og dem. Nå risikerer vi å få parallellsamfunn som «styrer seg selv», der man for eksempel ikke har innsikt i arbeids- og lønnsforhold, sier Olsen.

Forsvarer nye regler

Justisdepartementet ønsker ikke å stille til intervju om de nye valgreglene på Svalbard.

Men i en e-post til NRK forsvarer statssekretær John-Erik Vika (Sp) regelendringene.

Han viser til at befolkningssammensetningen på Svalbard har endret seg, og at det nå er et stort innslag av utenlandske statsborgere i Longyearbyen som har flyttet dit direkte fra utlandet.

– Regjeringen har vurdert saken grundig, og har veid ønsket om bred lokalpolitisk deltagelse opp mot behovet for å sikre en god gjennomføring av svalbardpolitikken. Det behovet ivaretas best gjennom et krav om tilknytning til fastlandet, og må derfor veie tyngst, skriver Vika.

Frykter nye innstramminger

Statlige myndigheter har tatt flere grep de siste åra som berører befolkningen i Longyearbyen.

Blant annet er det innført strengere krav til hvem som har rett på spesialundervisning i grunnskolen. Det jobbes også med nye miljøregler, som vil føre til innstramming i ferdselen.

Ifølge Olivia Ericson er Longyearbyen på vei tilbake til gamle dager, til den såkalte «company town», der staten bestemmer absolutt alt.

Nå frykter hun at utlendinger også skal miste retten til barnehageplass, og at utenlandske statsborgere ikke lenger får eie hytter.

– Det blir stadig vanskeligere å forsvare hvorfor jeg bor i et lokalsamfunn der det er forskjell på hva min norske mann har rett til, og hva jeg som svensk har rett til, sier Ericson, som på fredag skal på det årlige julebordet til MDG i Longyearbyen.

Da blir det også servert gravøl.