Hopp til innhold

Sentrale Svalbard-politikere gir seg – slakter ny valgordning

Flere hundre utenlandske statsborgere fratas stemmeretten på Svalbard som følge av nye regler. – Vi har ikke lenger et velfungerende demokrati, sier Høyres Stein-Ove Skilbrei Johannessen.

Stein-Ove Johannessen, hotellsjef Svalbard Hotell

Stein-Ove Skilbrei Johannessen er til daglig hotelldirektør i Longyearbyen. Han har sittet i lokalstyret siden 2015.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Han hadde egentlig siktet seg inn på vervet som lokalstyreleder i Longyearbyen ved valget neste år.

Men nå har Høyres førstekandidat på Svalbard den siste perioden, Stein-Ove Skilbrei Johannessen, bestemt seg for at nok er nok.

Høsten 2023 er han ferdig i lokalpolitikken.

Skylda for det har den nye valgordningen for Svalbard, som fører til at flere hundre utenlandske statsborgere mister stemmeretten.

– Vi har ikke lenger et velfungerende demokrati. De som blir valgt neste gang vil mangle legitimitet i deler av befolkningen. Det syns jeg er såpass problematisk at jeg har besluttet å ikke stille til valg neste år, sier Johannessen til NRK.

Det bor i dag vel 2500 personer i Longyearbyen. Rundt 750 av disse er utlendinger.

Krav om tre års botid

Tidligere var det sånn at utenlandske statsborgere kunne avgi stemme og stille som kandidater ved lokalvalget på Svalbard, så lenge de først hadde bodd der i tre år.

Men i sommer ble reglene for lokalvalget på Svalbard endret av regjeringen.

Heretter stilles det krav om at utlendinger som vil delta i lokalpolitikken på Svalbard, først må ha bodd i en kommune på fastlandet i tre år.

I praksis betyr forskriftsendringen at en tredel av innbyggerne i Longyearbyen har mistet stemmeretten over natta.

Ifølge regjeringen er regelendringen et ledd i arbeidet med å opprettholde Longyearbyen som et norsk samfunn.

– Jeg kan skjønne intensjonen, men tror det vil virke mot sin hensikt, dessverre. Det er også den tilbakemeldingen jeg får fra folk i Longyearbyen. Det er nordmenn som ikke vil være del av et samfunn der ikke alle er likeverdige, og som velger å flytte, sier Johannessen.

Les også Vil frata utenlandske innbyggere på Svalbard stemmeretten: – Har opprørt folk

Longyearbyen, Svalbard

Også lokalstyrelederen på vei ut

En annen som trolig er ferdig i lokalpolitikken på Svalbard, er nåværende lokalstyreleder Arild Olsen (Ap).

Også han oppgir nye valgregler som en medvirkende årsak til at han mest sannsynlig gir seg, etter to perioder som lokalstyreleder.

Arild Olsen

Lokalstyreleder Arild Olsen (Ap).

Foto: Rune Nordgård Andreassen / NRK

Jeg skjønner Stein-Oves beslutning veldig godt. Det rokker ved fundamentet i demokratiet når du fratar en stor del av befolkningen muligheten til å stemme. Dette har plaget også meg, og har ført til at lysten på å være lokalpolitiker har blitt mindre. Det vil være utslagsgivende for min framtid som lokalpolitiker i Longyearbyen.

Ifølge Olsen vil de nye valgreglene føre til et tydelig skille mellom «oss» og «dem», og han frykter at det vil oppstå parallellsamfunn i Longyearbyen man ikke har kontroll på.

– Man må spørre seg om det er et klokt trekk av nasjonen Norge i den tiden vi er inne i.

– Hva svarer du om valgkomiteen ber deg om å fortsette?

– Jeg vurderer alle forespørsler seriøst. Men det er klart: etter to tøffe valgperioder og den nye valgordningen på toppen, så begynner man å bli sliten, sier Olsen.

Tirsdag formiddag opplyser også mangeårig Høyre-politiker Torgeir Prytz at han slutter i politikken på Svalbard.

«Motivasjonen for å drive politikk forsvant da 33% av lokalbefolkningen mistet stemmeretten», skriver han i en epost til NRK.

Les også Kraftig motstand mot å frata utlendinger stemmerett på Svalbard

Spisshus Longyearbyen

– Finansieres av skattebetalerne på fastlandet

Det var daværende justisminister Monica Mæland (H) som i 2021 foreslo å stramme inn valgreglene på Svalbard. I sommer ble altså forslaget fulgt opp av Støre-regjeringen.

Justisminister Emilie Enger Mehl sier det er forståelig at meningene er delte om de nye reglene, men at regjeringen har gjort grundige vurderinger i forkant av beslutningen.

I en epost til NRK skriver hun at det har skjedd store endringer i befolkningssammensetningen siden ordningen med lokalstyre ble etablert i 2002, og peker blant annet på at det har vært stor tilflytting fra utlandet.

«Longyearbyen er et norsk lokalsamfunn. Regjeringen mener de nye reglene styrker tilknytningen til fastlandet, og bringer legitimitet og troverdighet til både norsk svalbardpolitikk og det lokale folkevalgte nivået i Longyearbyen», skriver Mehl.

På spørsmål om hva hun syns om at politikere velger å slutte som følge av de nye reglene, svarer hun dette:

«Det krever engasjement og personlig innsats å delta i folkestyret uansett hvilket organ det er snakk om. Det må være opp til hver enkelt å vurdere om man er motivert for å stille til valg. Dersom noen ønsker å gi seg i politikken ved neste valg, har jeg respekt for den beslutningen».

– Forventet grep, sier forsker

Torbjørn Pedersen

Torbjørn Pedersen, professor i statsvitenskap ved Nord universitet i Bodø.

Foto: PRIVAT

Torbjørn Pedersen er professor i statsvitenskap ved Nord universitet i Bodø. Han har Svalbardpolitikk som et av sine spesialfelt, og har også bodd i Longyearbyen i flere år.

Ifølge Pedersen er endringen av valgreglene på Svalbard et forventet grep fra statlige myndigheter.

Årsaken er at utviklingen i Longyearbyen har gått i feil retning, satt opp mot de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk.

– Det er viktigere å bevare ro og stabilitet enn å ha et best mulig lokaldemokrati, sier forskeren.

Han viser til at bosettingen har fått et mer internasjonalt preg de siste åra. Samtidig har misforståelsene rundt Svalbardtraktaten, norsk suverenitet og myndighetsforhold på øygruppa økt.

– Som et resultat av denne utviklingen har lokalpolitikk i Longyearbyen blitt en mer utakknemlig øvelse. Det er kort vei mellom nasjonal sikkerhetspolitikk og lokalpolitikk på Svalbard, og det er ikke unaturlig at det gir utslag i lokal frustrasjon, sier Pedersen om politikerne som nå velger å gi seg.

Les også Mister stemmeretten på Svalbard:– Folk syns det er helt galskap

Olivia Ericson

Tror det blir vanskelig å stille Høyre-liste

Høyre seiler på en medgangsbølge nasjonalt, og har på enkelte meningsmålinger i høst hatt en oppslutning på over 30 prosent.

Stein-Ove Johannessen, hotellsjef Svalbard Hotell og medlem i lokalstyret.

Stein-Ove Johannessen gir seg i svalbardpolitikken i protest mot nye valgregler.

Foto: Vilde Kristine Malmo / NRK

Men på Svalbard tror Stein-Ove Skilbrei Johannessen at partiet kan få problemer med å stille liste ved lokalvalget i 2023. Det kreves minst sju navn for at lista skal bli godkjent.

– Det er flere (i lokalpartiet, journ anm.) som mener det samme som meg, og som sier at det som nå skjer ikke er demokratisk riktig. Jeg har varslet Høyre sentralt om min beslutning, og har sagt at vi trenger bistand om vi skal stille liste.

– Hvordan tror du de nye reglene vil påvirke valgoppslutningen?

Jeg er spent. Lokaldemokratiet på Svalbard har jo vært en suksess, med en stadig økende valgdeltakelse.

Han er svært usikker på hva som skjer til neste år.

– Tiden vil vise om det blir et protestvalg eller om det går som normalt, sier Skilbrei Johannessen.

Har du tips om Svalbard?

Jeg jobber mye med Svalbard-relaterte saker, og vil gjerne høre fra deg om du har tips. Jeg har tidligere laget saker om konflikten rundt containere til Barentsburgnedleggelsen av gruvedriften i Svea og kulturminner som ødelegges av klimaendringer.