Vil frata utenlandske innbyggere på Svalbard stemmeretten: – Har opprørt folk

– Det synes som et svært uklokt tidspunkt og vil legge ekstra stein til et hardt prøvet lokaldemokrati, sier Arild Olsen, leder i Longyearbyen lokalstyre.

I dag har disse innbyggerne stemmerett og kan bli valgt som medlem i lokalstyret, så lenge de har bodd minst tre år i Longyearbyen.

Nå vil departementet innføre krav om at de må ha bodd tre år i en norsk kommune for å kunne ha stemmerett og bli valgt inn i lokalstyret.

Dermed må folk i Longyearbyen ha bodd på fastlandet i tre år for å beholde rettighetene sine.

Det er ifølge skattekontoret 908 utenlandske statsborgere bosatt på Svalbard. Mange av dem er registrert som stemmeberettigede og valgbare i dag. Noen er også innvalgt i lokalstyret, skriver Svalbardposten.

Redaktør i Svalbardposten, Børre Haugli, har fått mange henvendelser fra opprørte innbyggere.

– Det er så inngripende i folks liv at folk her lurer på om det er sant.

Mener det vil splitte befolkningen

Som redaktør for øygruppas eneste avis kjenner Børre Haugli samfunnet godt. Han mener kravet kan føre med seg svært negative konsekvenser.

– Du skal leve i et demokratisk samfunn der alle stemmer skal bli hørt. Dette fører bare til en stigmatisering av en stor del av befolkningen, sier Haugli til NRK.

Forslaget er nå sendt ut på høring. Bakgrunnen er et ønske om å opprettholde et norsk samfunn på Svalbard.

Blant de 2459 innbyggerne som bor på Svalbard i dag, er det folk som kommer fra til sammen mer enn 50 forskjellige land. Australia, Bulgaria, Chile, Danmark, Etiopia, Filippinene, for å nevne noen.

Svalbardtraktaten er avtalen som gjør det mulig. Den sier at øygruppen er norsk, men at alle landene som har signert papirene kan bruke den eneste åpne døren til det nordlige Arktis.

Lokalstyreleder Arild Olsen mener forslaget først og fremst vil være et problem lokalt, men at det også vil virke uheldig for norsk svalbardpolitikk.

Han mener det vil forsterke klasseskiller.

– Dersom rettigheter forsvinner, vil pliktene og lojaliteten til det samfunnet du faktisk bor i bli diffuse, med den konsekvens at det over tid dukker opp separate samfunn og skjulte maktstrukturer.

Professor ved Nord universitet, Torbjørn Pedersen, mener det er naturlig at regjeringen nå tar grep.

– Nødvendig å ta grep

De senere årene har stadig flere flyttet direkte fra utlandet til Longyearbyen. Det er nå et stort innslag av innbyggere som ikke har tilknytning til det norske fastlandet.

– Dette har gjort det naturlig å vurdere om de rammene som i sin tid ble lagt for stemmerett og valgbarhet til lokalstyret, fremdeles er hensiktsmessige, sier sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland i en pressemelding fra regjeringen.

«Departementet mener at det i lys av denne utviklingen er grunn til å foreta noen justeringer for å ivareta behovet for tilknytning mellom Longyearbyen og fastlandet», heter det i høringsbrevet.

– I de siste årene har Longyearbyen fått et mer internasjonalt preg. Da fungerer ikke Longyearbyen lengre like godt etter formålet. Derfor er det helt naturlig at det tas grep, sier professor i statsvitenskap Torbjørn Pedersen.

Han sier Longyearbyen er et politisk virkemiddel for å synliggjøre og understreke Norges fulle og absolutte suverenitet over øygruppen.

Derfor er det er viktig at Longyearbyen forblir et norsk samfunn, mener han.

– Bosettingen skal bidra til en slags norsk normaltilstand på Svalbard. Det er avgjørende for å kunne opprettholde ro og stabilitet i nord.

Redaktøren i Svalbardposten sier det ikke finnes folk i Longyearbyen som ser på sine utenlandske naboer som noen sikkerhetstrussel.

– Det er ingen her som ser på utlendinger som en sikkerhetstrussel i det hele tatt. Folk her oppe ser på hvordan vi kan leve et godt liv, sier redaktør i Svalbardposten Børre Haugli.

Han spør:

– Hvem vil leve i et samfunn der man prøver å sjalte ut enkelte grupper og tar bort folks frihet til å delta og påvirke det som skjer lokalt?

Lovforslaget er ute på høring med frist 25. oktober.