Mye står på spill når Høyesterett skal behandle Svalbardtraktaten

Januar 2017. Et rederi fra Latvia blir arrestert av den norske kystvakta, siktet for ulovlig fangst av snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.

Både kapteinen og rederiet blir dømt til bøter for brudd på havressursloven.

Latvierne velger imidlertid å anke saken. De mener de har rett til å fange krabbe, med bakgrunn i Svalbardtraktatens prinsipp om likebehandling. Saken går helt til Høyesterett, som velger å forkaste anken.

Saken stopper imidlertid ikke der.

For hvor langt ut i havet gjelder egentlig Svalbardtraktaten? Det spørsmålet har aldri Norges høyeste domstol tatt stilling til tidligere.

Nå skal imidlertid saken behandles, som følge av et sivilt søksmål fra det latviske rederiet.

Rederiets advokat, Hallvard Østgård, karakteriserer saken som en av de store uløste statsrettslige problemstillingene vi har i Norge i dag.

– Det norske standpunktet om at Svalbardtraktaten ikke er gjeldende i havområdene rundt Svalbard, er ikke anerkjent internasjonalt. Norge står alene om dette. Det er mange næringsaktører i det internasjonale samfunnet som har interesse av utfallet av en slik sak, sier advokaten.

– Omdiskutert spørsmål

Svalbardtraktaten er den internasjonale avtalen fra 1920 som gir Norge suverenitet over Svalbard, samt de nære farvannene rundt (den såkalte 12-milssonen).

Samtidig innebærer avtalen at innbyggere i alle land som har undertegnet traktaten skal behandles likt.

En svenske som ønsker å åpne ei pølsebu i Longyearbyen, har like stor rett til å gjøre det som en nordmann.

Men om traktaten også omfatter de rike havområdene utenfor Svalbard, altså den norske kontinentalsokkelen og fiskevernsonen, er et omdiskutert rettslig spørsmål.

Ikke minst EU har utfordret Norge på dette spørsmålet flere ganger.

Øystein Jensen er havrettsekspert og jussprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo. Han sier Norges standpunkt er basert på ordlyden i traktaten, som ikke nevner kontinentalsokkelen med et ord.

– Dette koker ned til hvordan Svalbardtraktaten skal tolkes. Skal vi legge til grunn ordlyden, eller skal vi se på andre forhold som tilsier at utlendinger skal likebehandles videre utover i havet, sier Jensen.

Både tingretten og lagmannsretten har tidligere kommet fram til at traktaten ikke gjelder på kontinentalsokkelen, nettopp med bakgrunn i hvordan avtalen ble formulert i sin tid.

– Høyesterett anser dette som en prinsipielt viktig sak, siden den skal behandles i plenum, med alle dommerne til stede, sier Jensen.

Store verdier på spill

Havrettseksperten tror det er mest sannsynlig at høyesterett sier seg enig med tingretten og lagmannsretten i spørsmålet om «Svalbardtraktatens geografiske utbredelse».

Men blir utfallet et annet, vil det få store konsekvenser for den norske myndighetsutøvelsen i havområdene ved Svalbard.

– Da skal utlendingers virksomhet på kontinentalsokkelen likebehandles. Og da gjelder det ikke bare snøkrabber. Det gjelder også olje, gass, mineraler og fiskeri. Konsekvensen av en dom der Svalbardtraktaten gjøres gjeldende på kontinentalsokkelen vil ha potensielt store konsekvenser for Norge, mener Jensen.

NRK har vært i kontakt med Nærings- og fiskeridepartementet om saken. Svaret er at departementet kommenterer ikke pågående rettsprosesser, opplyser kommunikasjonsavdelingen.