– Individuelle ferdigheter «skrelles bort»

– Jeg vil vel kanskje si at jeg er ganske unorsk. Du ser ikke så mange andre som tør utfordre og gjøre de tingene i Norge. Men jeg håper jeg med min spillestil kan bane vei for andre norske talenter med samme spillestil, sier Martin Samuelsen, og tar en liten pause.

– Mange unge talenter har den samme spillestilen som meg. Men det skrelles bort i tidlig alder av det jeg vil kalle inkompetente trenere.

• «Unorske Samuelsen»: – De prøvde å ta det bort fra meg
• Samuelsen hyllet etter Messi-scoring

Brenner for sin egen spillestil

Vi sitter i en taxi i London sammen. Han har akkurat kommet med toget fra Peterborough hvor han har gjennomført dagens trening.

Han er bare 18-år, men er engasjert, og har sterke meninger, når vi spør han om hvordan det har vært å være en «driblefant» opp gjennom årene. Han er klar på at en forandring må til.

– Jeg har én mening, andre har en annen mening. Men min mening er at det er for mange som ikke får lov til å uttrykke seg selv. Det med dribling. Det at laget er viktigere enn spilleren. Man vrir på det uttrykket. Selvfølgelig er laget viktigere enn enkeltspilleren, men om man har en spiller som kan hjelpe deg å vinne kamper ved hjelp av et redskap som dribling, så er jo det gull verdt, sier han og legger til:

– Mange sier at spillere har store egoer, men det er noen trenere der ute som har langt større ego, og som ikke takler at enkeltspillere stjeler oppmerksomhet fra kollektivet og deres filosofi.

Hylles for spillestilen

Samuelsen tar oss med inn i leiligheten hans hvor han flyttet inn etter overgangen til West Ham.

I kjøleskapet står det en vinflaske - det er bestemannspremien som han vant etter innsatsen i FA Cup-kampen mot Premier League-laget West Bromwich.

– Den får mamma og pappa kose seg med når de kommer på besøk. Jeg drikker ikke, sier han med et smil.

• Samuelsen fikk tekstmelding av Fletcher: – Snakkes i Premier League

Snart tre uker er gått siden den nevnte kampen mot West Bromwich. Hjemme i Norge ble oppgjøret vist på TV. Det var første gang det norske folk kunne se 18-åringen på norsk fjernsyn.

– Det var en veldig fin opplevelse fra start til slutt. Å møte spillere som man har sett på TV og bare slippe skuldrene helt ned.

For det var akkurat det han gjorde. Både norske og utenlandske, profilerte eksperter sperret opp øynene av den norske unggutten som utfordret og driblet med en selvtillit og et finteregister som om han skulle vært Cristiano Ronaldo. Og det var ikke bare at han utfordret – men han lyktes med det. Han rundlurte til tider profilerte Premier League-spillere.

Det var langt fra tilfeldig.

Startet systematisk trening som 7-åring

Allerede i ung alder viste han et helt spesielt talent. Og sammen med sin far startet han et systematisert treningsarbeid inspirert av finter utført av noen av verdens beste fotballspillere.

Sju år gamle Samuelsen fikk se klipp av finter som faren hadde lagt inn på mobilen, før han selv startet å terpe på fintene i ballbingen ikke langt fra huset han vokste opp i.

Sammen ga de navn på de forskjellige fintene før pappa la de inn i et regneark og opprettet en skala fra en til ti, som var fintens utviklingsløp. Målet var at sønnen skulle nå nivå ti på samtlige finter.

– I den kampen mot West Bromwich. Dersom du ser på fintearket, og deretter ser på klippene fra kampen. Det er så mange finter der som jeg trente på da jeg var liten, mimrer Samuelsen.

I Haugesund treffer vi hans far, som forteller og viser oss skjemaene hvor det spesielle treningsarbeidet er nøye dokumentert.

– Det ble mye fokus på hvordan han lå an på de forskjellige fintene. Vi tegnet inn så det ble en graf av det til slutt. Hadde han klart finten på trening, så ble han oppmuntret til å gjøre det i kamp, forteller Frode Samuelsen.

– Han var aktivt med i prosessen og lurte på hva han skulle gjøre hvor. Han hadde med seg regnearket hver dag ute i bingen og gjorde det til en rutine. Det finnes mange gode systemer i fotballverden. Men det handler om å la seg engasjere og gå ut i all slags vær og vind å gjennomføre det, forteller han.

Se video av Martin Samuelsen trene for seg selv i ballbingen som liten gutt.

Tre tøffe år i Manchester

Tilbake i London sitter nå sønnen og høster fruktene av det uvanlige treningsarbeidet.

– Det bringer tilbake veldig mange gode minner når jeg klarer det i kamp. Jeg terpet i ballbingen på de samme fintene da jeg var liten. Jeg terpet i snø, regn og vind. Det er et langvarig prosjekt. Men en god investering av tid da jeg var liten, sier han.

Men ikke alle minnene fra tidligere år er like gode for gutten som fra veldig tidlig alder søkte den utenlandske fotballdrømmen.

Lenge før han ble tenåring hadde flere av verdens største klubber vært å forhørt seg om den talentfulle lysluggen fra Haugesund. Real Madrid, Arsenal, Chelsea, Liverpool og Manchester United var alle på banen. Noe som førte til flere treningsbesøk rundt om i Europa.

Men til slutt falt valget på Manchester Citys ungdomsakademi. Det skulle bli tre tøffe år.

– Jeg ble møtt med konstant motstand fra klubben når det gjaldt spillestil. De prøvde av en eller annen merkelig grunn å gjøre meg om til en én-to-touch spiller. Det var jeg ikke interessert i det i det hele tatt.

FIFA-regler gjorde at han ikke fikk spille kamper det første året i Manchester. Men en sent utviklet fysikk og en spillestil som ble ansett som for risikabel gjorde at de to påfølgende årene også gikk med minimal kamptrening. Da ble løsningen egentrening og terping på finter i en park like ved leiligheten i Manchester.

– Det var liksom en drøm jeg har hatt siden jeg var veldig liten, men som jeg da gradvis så falme bort for hver kamp jeg ikke spilte og for hver gang jeg fikk høre at jeg ikke var god nok. Det var veldig tøft, det var kanskje det tøffeste av alt. Men jeg er glad jeg ikke ga opp og sto på, sier han.

Også for familien var perioden tøff. Men de er stolte av sønnen som har valgt en måte han vil spille på - og ikke viker fra den.

– Han kunne nok ha safet litt og gjort om på spillestilen og spilt mer støttepasninger for å kompansere. Men det har han vært klar på hele tiden. Han skal spille på sin måte. Han skal ta med seg ballen fremover og utfordre om det er muligheter for det. Så han gjorde det nok ikke lettere for seg selv, men samtidig tror jeg han får betalt for det nå, sier pappa Samuelsen.

Troen på seg selv er avgjørende

Martin Samuelsen er ikke bare unorsk på banen. Også utenfor er han opptatt av å være seg selv hundre prosent. Han er ikke redd for å sende avgårde et stikk - men alltid med et glimt i øyet. Væremåten hans kombinert med livet som ung fotballproff har gitt ham noen utfordringer.

– Det er jo litt sånn at alle skal være like. Det ser du i fotballen og livet ellers. Jeg er en fyr som liker å kødde litt. Du ser det på Twitter og på Facebook at jeg slenger litt kommentarer for gøy. Men når jeg blir intervjuet så må jeg passe meg litt. Jeg må tenke på hva folk hjemme i Norge tenker om meg. Virker jeg for cocky? Det synes jeg er litt trist, sier han og legger til.

– Dette her med selvtillit. Folk sier at du ikke må ha for høy selvtillit. Men hva er egentlig selvtillit? Det er å ha tillit til seg selv, og for min egen del har jeg tillit til at jeg gjør de riktige tingene.

West Ham ble redningen

Etter årene i Manchester City kom endelig oppturen da West Ham viste interesse forrige sommer. London-klubben lot unggutten få prøve seg på trening, og likte det de så.

Kort tid etter fikk han debuten.

– Det var ubeskrivelig, egentlig. Det kom ganske brått på at jeg etter bare ti dager med A-laget i Irland skulle starte første trenignskamp. Det var en syk opplevelse.

Målet er å spille seg inn i West Hams Premier League-tropp til neste sesong. Men foreløpig er fokuset Peterborough, hvor han bare tenker utvikling.

– Før hver kamp jeg spiller for Peterborough så sier treneren at jeg skal gå ut der og ha det gøy, gjøre det jeg er god på, utfordre og utfolde meg. Å få den beskjeden betyr egentlig alt for meg.

Dermed får han full valuta for det systematiske treningsarbeidet han startet med faren på midten av 2000-tallet.

– Han har egentlig betydd alt for min utvikling. Jeg hadde ikke sittet her uten ham. Han har et ekstremt talent for talentutviling, et utrolig godt øye for detaljer, og er en fantastisk motivator. Jeg har mye å takke ham for.