Celina var nær ved å gi opp City-drømmen

– Jeg trivdes ikke i det hele tatt.

Bersant Celina sitter i Mercedesen sin på vei til et møte med agenten. De sotede rutene og det spesialdesignede nummerskiltet vitner om at profflivet behandler 19-åringen fra Drammen godt.

Men veien fra Drammen til drømmen har vært lang.

Historien begynner egentlig i 1998. Familien Celina flyktet fra Kosovo til Norge da Bersant var to år.

Pappa Edvar forteller at krigen i hjemlandet var blitt for farlig. Venner av faren fikk et ultimatum: drep Bersants pappa, eller bli drept selv.

Minst, men best

I Norge fikk moren og faren jobb som rengjøringspersonale på en restaurant. Det gjorde at de til slutt fikk råd til en bolig i drabantbyen Fjell i Drammen.

Kunstgressbanen ved Fjell skole ble Bersants andre hjem. Skolen var det ikke så farlig med.

Det var mye viktigere å få spille ball.

Bersant startet derfor i den lokale klubben Drafn. Der spilte han fast på et lag som var to år eldre enn ham. Han var den desidert minste, men også blant de beste.

– Jeg spilte med storebroren min og de eldre gutta. Jeg tenkte aldri på hvor jeg skulle ende opp, jeg hadde det bare gøy, sier Celina om barndommen.

Bersants første trener, Olav Gjesteby, forteller om en av Bersants aller første fotballkamper. Han skulle byttes inn på kanten mot et lag som hadde en høy og sterk forsvarsspiller.

Beskjeden fra treneren var klar: når Bersant fikk ballen skulle han gjøre det enkelt, bare spille den til en medspiller. Bersant fikk ballen og sendte den mellom beina til forsvareren, før han plukket den opp på den andre siden.

– Jeg måtte bytte han ut igjen. Jeg var redd for at han skulle bli drept utpå der, ler Gjesteby.

– Det høres ut som noe jeg kunne gjort, svarer Bersant med et smil om munnen.

Fra Drafn gikk turen til Strømsgodset. Også der spilte han på et lag med spillere som var eldre enn ham. Fortsatt var han blant de beste.

Blant andre spilte han med Iver Fossum og Martin Ødegaard. Alle tre var eksepsjonelle talenter, som naturligvis ble fulgt tett av store internasjonale klubber.

Celina dro på prøvespill i flere Premier League-klubber før han som 15-åring fikk sin første proffkontrakt med Manchester City.

Måtte bytte vertsfamilie

Bersant dro. Han var ikke i tvil, det var jo dette han ville.

– Hvis jeg ikke tok sjansen hadde jeg angret, forklarer Celina.

De første månedene bodde han og faren på et leilighetshotell midt i Manchester. Da faren flyttet tilbake til Norge ble Bersant boende hos en vertsfamilie. Men kjemien med denne familien fungerte ikke.

Blant annet følte han at vertsfamilien var for strenge. Overgangen var stor.

– Det var ikke det jeg var vant til. Jeg hadde foretrukket å bo med noen fra familien. Jeg savnet venner og å være i Norge, sier Celina.

Unggutten fra Norge trivdes så dårlig at han måtte bytte vertsfamilie. Det var en befrielse.

For 15 år gamle Celina var det uvant ikke å ha større frihet. I Drammen hadde han spilt fotball når han ville. Da han sluttet på skolen, dro han ikke hjem for å gjøre lekser – han dro på banen for å spille.

Det kunne han ikke gjøre lenger.

Vurderte å flytte hjem

Vertsfamilien var riktignok bare en del av grunnen til at han ikke trivdes. For som 15-åring var han helt alene i en ny by. Han hadde verken venner eller familie rundt seg.

Han kjente ingen.

– Det var hardt å bo alene og jeg savnet venner og familie. Men nå er dette hjemmet mitt, forteller han.

Pappa Edvar forklarer at det gikk så langt at Bersant var usikker på om han i det hele tatt ville fortsette å bo i byen.

– Det første året var ikke lett for ham. Han ville flytte tilbake til Norge, men klubben jobbet for at han skulle bli.

Og Bersant ble.

Drømmen var for sterk til å gi slipp på.

– Jeg tenkte på de hjemme hver eneste dag. Det som drev meg var hva jeg ville bli. Jeg jobbet hardt hver dag, sier Bersant selv om det første året.

Men for pappa Edvar var det naturligvis tøft å sitte hjemme og vite at sønnen ikke hadde det bra.

– Det er vanskelig for alle foreldre å ha barna sine langt unna. Du vet ikke hva som skjer.

Måtte tilpasse seg systemene

På akademiet til Manchester City, en av verdens beste fotballklubber, var kulturen en helt annen. Han måtte følge faste treningsregimer. Han fikk heller ikke lov til å spille fotball utenom treningene. I tillegg fikk han beskjed av klubben om at han måtte gå på skole.

– Jeg kom hit og trodde jeg bare skulle spille fotball, men jeg endte med å gå på college. Det var ikke noe jeg likte, jeg måtte ha på uniform og sånn, smiler Celina.

– Jeg gikk på skole tre dager i uka og trente på kveldene. Det var kjedelig ikke å kunne spille fotball når jeg ville. Men etterhvert lærte jeg meg til å følge rutinene. Jeg skjønte hvor viktig det var med restitusjon.

Saken fortsetter under videovinduet.

– Har vært en lang reise

Satsingen har etterhvert båret frukter. Bersant har nå bodd i Manchester i fire år.

Han har etablert seg på reservelaget og trener til daglig med A-laget til Manchester City.
– Jeg savner dem hjemme hver dag. Men det er lettere nå. Dette er hjemmet mitt. For to tre år siden følte jeg fortsatt at Norge var hjemmet mitt.

Valget av landslag har vært konfliktfylt. Men nå er valget tatt, Bersant skal spille landslagsfotball for Kosovo.

Sesongen har egentlig vært en eneste stor opptur. Etter landskampen for Kosovo i november fikk han forhandlet til seg ny fireårskontrakt med klubben. En kontrakt som er verdt godt over sju millioner kroner i året, pluss en rekke bonuser.

Han har fått seg kjæreste, ble toppscorer på reservelaget og scoret nest flest mål i hele ligaen denne sesongen. I tillegg har han fått debuten på førstelaget og i Premier League.

Men Bersant er ikke fornøyd helt enda.

– Målet mitt er å bli så god som mulig. Jeg vet jeg kan bli den beste hvis jeg har lyst. Jeg tror jeg kan bli best.

Veien fra Drammen har vært lang. Men Bersant Celina angrer ikke på veivalget.

– Det har vært en lang reise, men det er det beste jeg har gjort i mitt liv. Jeg var bare 15 år, men det er lettere nå. Dette er hjemmet mitt, sier Celina.