Før 0-1-tapet for Liverpool i går hadde Leicester vist få tegn til å stoppe. Everton hadde blitt beseiret 3-2 på Goodison Park, og få hadde funnet en motgift mot Claudio Ranieris kontringsstrategi. Selv sa italieneren at kondisjonen var på topp, og sammenlignet laget med Forrest Gump.
«Hvorfor kan vi ikke fortsette å løpe, løpe, løpe?», spurte Ranieri retorisk.
Godt poeng. Hver gang man har forventet at Leicester skal komme ned på jorda, har de flydd enda litt høyere. Spillere man har trodd skal falle av etter hvert – som Jamie Vardy og Riyad Mahrez – har levert uke etter uke. Sjokkene har fortsatt, og debatten har begynt å handle om hvorvidt laget faktisk kan ta en sensasjonell tittel.
Det realistiske svaret er selvsagt nei, men resultatene har fortsatt. Det vil si helt til i går, da de tapte sin første bortekamp i ligaen siden mars. Leicester sprudlet ikke like mye som før, og for første gang denne ligasesongen tuslet de av gresset uten å score.
Har boblen omsider sprukket? Eller var det kun en dårlig dag på jobben?
Må slåss for alt
Det korte svaret – kanskje ikke helt overraskende – er at formen sannsynligvis vil dale. Ser man tilbake på Leicesters utrolige sesong, finner man nemlig trender som er vanskelige å opprettholde.
Én ting er fraværet av skader, som har latt Ranieri stille med sine beste menn i stort sett hver kamp. Dette kan godt fortsette. Men kampprogrammet har også vært i deres favør. De har møtt de beste lagene på hjemmebane – Arsenal, Manchester United, Chelsea – og bortekampene har stort sett vært overkommelige. Den største seieren var mot Everton.
Faktisk representerte turen til Anfield den tøffeste bortekampen under Ranieri så langt.
Videre har Leicester oppnådd åtte av sine 11 seiere med ett måls margin. Det er ingenting galt med dette – slik må det nesten være når man overpresterer så ofte – men realistisk sett er det tøft å fortsette å avgjøre tette kamper med en slik frekvens.
Større lag er ofte stabile fordi de sikrer en del komfortable seiere. Leicester må slåss for hvert poeng.
Krevende kampplan
Dette fører til poenget om spillestil. Ranieri har basert suksessformelen på lynkjapp kontringsfotball og en tett og dyp defensiv struktur. Dette er klassisk underdogspill, men det stiller også enorme krav til kondisjon og konsentrasjon i lengden.
Det finnes få perioder hvor Leicester kan hvile med ballen i laget. Kun unntaksvis kan de ro i land trygge ledelser og dermed spare krefter.
TAKTIKER: Leicester-manager Claudio Ranieri.
Foto: Paul Childs / ReutersRanieri sier kondisjonen er på topp, men de neste ukene blir interessante. Til nå har storlagene spilt midtukekamper i Europa; nå har de kontinentale cupene pause til midten av februar.
Den ekstra tiden Leicester har fått til restitusjon og forberedelser blir ikke lenger en fordel. Dét kan bli utslagsgivende.
Programmet blir også tøffere. Fem av de neste seks bortekampene er mot lag som ligger blant de syv øverste på tabellen: Tottenham, Manchester City, Arsenal, Watford og Crystal Palace. Og i morgen møter de City hjemme.
Ekstrem prestasjon
Ingenting av dette bør redusere beundringen for Ranieris arbeid. Treneren har sagt at sesongen er et «mirakel» uansett hvor de havner – og han har selvsagt rett; en topp fire-plassering vil være en av Premier League-historiens største bragder. Samtidig demonstrerer disse faktorene hvor mye som skal til for at slike lag holder seg i toppen over lang tid.
Dét bør bare øke respekten for hva Leicester har oppnådd til nå.
- Les også: Derfor er Mourinho feil mann for United
