Derfor bør United finne noen andre enn Mourinho

• Følg fra 13.45: Boxing day i engelsk fotball!

Skulle Manchester United gi trenerjobben til José Mourinho, vil det representere en kjapp og midlertidig løsning på et større problem.

Drømmen er at portugiseren skal regjere på Old Trafford i lang tid. Historikken tyder på noe annet.

Langvarig flørt

Nyhetsbildet de siste dagene har handlet om at Mourinho er arbeidsledig og at Louis van Gaal er under press. Denne sagaen går imidlertid tilbake til 2013, da Sir Alex Ferguson ga seg sammen med daglig leder David Gill. De to hadde jobbet sammen siden 2003, og utgjorde en betydelig del av Uniteds sportslige kompetanse.

Det at begge forsvant over natten var et stort og dramatisk tap for klubben.

Den sommeren etterlot paret en tradisjonell manager-modell hvor Ferguson hadde bestemt det meste. Et alternativ videre var å bygge en mer moderne struktur hvor treneren hadde mindre ansvar; hvor flere faste nøkkelfigurer bak sceneteppet tilførte stabilitet mens trenerne kom og gikk. Det er lignende strukturer som har gjort Southampton og Swansea så stabile.

En annen mulighet for United var å finne en ny Ferguson. Lykke til med det.

2013-2015: Ed gjør alt

Ser man tilbake på perioden siden 2013, kan det virke som om United ikke har valgt noen av delene. David Moyes og van Gaal har fått manager-rollen uten å innfri. Høyere oppe har Ed Woodward blitt administrerende visepresident, uten å ha Gills erfaring.

Det er Woodward og van Gaal som i stor grad styrer showet. Og det har ikke gått bra.

For det holder ikke at Woodward sikrer lukrative kommersielle avtaler. Det sportslige lider. På overgangsmarkedet har United jaktet stjerner som Gareth Bale, Thomas Müller og Cristiano Ronaldo uten hell, mens kjøpene ofte har kommet sent og/eller til overpris. Strategien har blitt radikalt forandret. Det er også vanskelig å finne en klar plan med kjøpene.

Samtidig hevder seriøse rapporter at ungdomsakademiet taper terreng til rivalene, spesielt Manchester City. Sjefen for United-akademiet, Brian McClair, sa opp jobben i februar og dro i mai. Han har ennå ikke blitt erstattet.

Ikke ideelt. Avisen The Times antydet nylig at Woodward har for mye å gjøre: Han kommuniserer med Glazer-familien, han styrer det kommersielle, han hyrer inn trenere, han kjøper og selger spillere. De siterer en speider som sa at om du hadde et stortalent, så visste du hvem du skulle ringe i Tottenham, Arsenal og Chelsea.

«Du vet ikke dette hos United, med mindre du har direkte kontakt med Ed», sa speideren. «Og han kan ikke gjøre alt alene».

Interne maktkamper

Slike eksempler antyder at United har beholdt Ferguson-strukturen - men uten å ha Ferguson. Det virker dermed viktig å danne en ny modell som fordeler skottens enorme ansvar på flere personer. Akkurat nå finnes det et for stort tomrom.

Det er her Mourinho blir spesielt interessant. Han er nemlig en av få trenere som har autoriteten og arbeidskapasiteten til å fylle en stor del av dette tomrommet.

Og det er dette han ønsker. United er en attraktiv klubb av mange årsaker, men den mangler også den strukturen Mourinho ofte har kjempet mot. Spesielt i Real Madrid førte han politiske kriger mot enhver som truet hans autoritet, og overtalte president Florentino Pérez til å kastet ut sin rådgiver Jorge Valdano. Etter hvert fikk Mourinho innført deler av Ferguson-modellen til tross for Real Madrids tradisjoner for det motsatte, og ble ansett som treneren med mest makt i klubbens historie.

Disse krigene vil ikke være nødvendige på Old Trafford. Det finnes ingen autoritære direktører, rådgivere eller presidenter å krangle med. Det er kun Woodward, som gjør sitt for å støtte treneren.

Det er i korte trekk Mourinhos drømmejobb. Ikke rart han ønsker den.

Samme gamle Mourinho

Dette gir en eventuell ansettelse enormt potensial. For om Mourinho virkelig kan oppnå resultater over lengre tid, kan United overleve med den nåværende modellen. Hvem trenger direktører når treneren fikser biffen?

Problemet er imidlertid at Mourinhos karriere så langt tilsier at dette ikke vil skje.

Mye har blitt skrevet om hvordan han alltid vinner tittelen i år to men aldri i år tre, og hvordan han aldri blir værende stort lenger enn tre år. Om disse temaene var aktuelle før returen til Chelsea, har sesongens kollaps kun forsterket mistankene om at han er ute av stand til å lede langtidsprosjekter. Skal han lykkes med dette i United, må han sannsynligvis endre sine metoder.

Vil det skje? Neppe.

Så ofte har Mourinho lovet forandringer. I 2007 sa han at han hadde «mildnet», men listen over senere kontroverser kunne vært gitt ut som bok. Da han returnerte til Chelsea i 2013, kalte han seg «The Happy One», men minnene om behandlingen av Eva Carneiro, splittelsene i stallen og klagingen på dommerne er alt annet enn lykkelige.

Da er det bedre å nevne det Mourinho sa i Real Madrid i 2010: At han er den han er, og at han kommer med alle sine styrker og svakheter. Suksessen og kontroversene er to sider av samme mynt.

Bør søke alternativer

United vet derfor at de tar en stor risiko om de ansetter Mourinho og forventer forandringer. Det mer sannsynlige er at han leverer to eller tre år med gode resultater, før klubben må lete på nytt.

Utover dette er det relevant å vurdere Uniteds tilstand når Mourinho går. Da han forlot Chelsea i 2007, vant ikke klubben tittelen igjen før i 2010. Da han forlot Internazionale i 2010, etterlot han en aldrende stall som fikk enorme skadeproblemer, og Inter har ikke vunnet Serie A siden. I Real Madrid er fansen fortsatt splittet i to av hans lederskap, noe klubben fortsatt sliter med. Selv i Chelsea denne måneden etterlot han en klubb hvor fansen buet egne spillere.

Det er neppe slike episoder Woodward drømmer om.

Den moderne strukturen vil heller ikke innføres under Mourinho. Det vil fortsatt gjenstå arbeid for å skape kontinuitet. Og det er dette en klubb som United bør jakte.

Dessuten er klubben rikest og størst i England, og det bør finnes flere enn Mourinho som kan levere troféer med slike resurser. Mange av suksesshistoriene i europeisk fotball de siste tiårene har begynt etter ansettelser av trenere som ikke var etablerte stjerner.

Om United virkelig ønsker å gå imot den moderne trenden med hyppige utskiftninger, noe de lenge har hevdet, tilsier historikken at de bør finne noen andre.