Sesongen er akkurat over og skiskytterne skal unne seg en velfortjent ferie, men om kort tid starter forberedelsene til det viktige OL-året. Men det eneste skiskytterne vet om hva som venter, er at det blir kaldt og vindfullt. Det skaper en viss usikkerhet.
– Jeg er helt uvitende. Jeg gleder meg til å finne ut hva jeg skal forbedre meg på neste år. Er det padling, er det dobbeldans, vind eller ikke, sandstorm, snøstorm? spør Marte Olsbu Røiseland.
Vanligvis får utøverne en verdenscup, også kalt prøve-OL, på arenaen året før lekene, men ettersom OL er i kinesiske Beijing, ble denne i år avlyst.
– Jeg satte veldig pris på å få et prøve-OL sist gang. At det skiftet værmessig i Pyeongchang var for eksempel noe jeg lærte og tok med meg. Da følte jeg meg godt forberedt, forteller Røiseland.
– Jeg har skjønt at de (arrangøren) ikke sender noen info heller. De bruker det som en fordel at det ikke ble prøve-OL, så de har ikke akkurat filmet løypa med «Gopro» og sendt oss. Jeg håper det dukker opp litt video så vi kan studere, sier Tarjei Bø.
Høydetrening og kulde-prosjekt
NRKs asiakorrespondent fikk nylig et eksklusivt møte med Kinas trener Ole Einar Bjørndalen i OL-leiren Chongli. Ingen slipper inn i landet, og Bjørndalen og hans løpere slipper heller ikke ut.
– Det er 100 prosent boble. Det er ikke snakk om at det kommer inn noen, og skal man ut på et ærend i Beijing, er det rett inn i koronakarantene, forklarte skiskytterlegenden.
Skiskytterstadion ligger på 1700 meters høyde. Det er også kjent at den er svært vindutsatt, med minusgrader ned mot iskalde 35. Det norske skiskytterlandslaget har derfor planlagt tre lengre høydesamlinger før sesongstart. De har også startet et kulde-prosjekt, for å unngå lignende trøbbel som de fikk i Sør-Korea i 2018.
Etter renn med sterk vind i Östersund, gjør skiskytterne det også klart at det er noe de skal trene ekstra på de neste månedene.
– Vi må jobbe, fastslår storebror Bø.
Foretrekker OL i Europa
Skepsisen til at enda et vinter-OL er lagt til et sted uten store vintertradisjoner, skinner klart igjennom.
– Om jeg skal være helt ærlig helt ærlig så har rammen rundt blitt ganske annerledes enn det jeg trodde OL stod for og var da jeg var yngre. Jeg håper og tror jeg fortsetter til 2026, og at jeg får oppleve et OL som er et OL jeg har sett for meg, i Italia, med mye folk og atmosfære. Jeg ble veldig skuffet i Pyeongchang. Og jeg tror det blir sånn i Beijing. Da er man i det minste forberedt, sier Ingrid Tandrevold.
– Jeg liker ikke så godt å ha OL der det ikke er noen kultur. Jeg foretrekker OL i Europa, med fjell og sportsånd. Det tror jeg alle vil, men pengene styrer, mener den italienske stjernen Dorothea Wierer.
IBU: – Vanskelig situasjon
Borut Nunar, renndirektør IBU, er ikke spesielt bekymret over at utøverne ikke kjenner OL-anlegget spesielt godt.
– Det er ikke slik at ingen vet noe. Vi har nesten ikke vært i Beijing det siste året. Vi var en kort tur der i november da de var ferdige med de største byggearbeidene. Selvfølgelig er det en vanskelig situasjon i og med at vi ikke kan reise. Derfor er det vanskelig å få førstehåndsinformasjon. Jeg kan bare si at arbeidet er i gang og vi håper at vi kan se anlegget personlig slik at vi kan dele våre erfaringer med de nasjonale forbundene, sier han til NRK.
– Hvilke utfordringer kan dere med anlegget?
– Været, igjen. Det blåser en del der og det kan bli kaldt. Vi har data for været i fjor, men vi så at alt er mulig. Det kan være en vakker vinterdag den ene dagen, og blåse masse den neste. Vi kan være heldige og vi kan være uheldige.
– Er du redd for å måtte utsette renn under OL?
– Jeg er aldri redd et år i forveien.