Bjørndalen skaffer Kina god glid

Hopp til innhold

Bjørndalen er ikke som andre trenere. Før morgenen gryr, haster han ut døren i OL-leiren i Chongli for å smøre utøvernes ski.

Skiskytterne skal denne dagen konkurrere mot de kinesiske landslagene i kombinert og langrenn på fart, og han vil sikre dem best mulig gli.

– Vi må fighte mot langrenn, som har en eller to proffe skismørere, så da må vi trå til og hjelpe til og smøre ski for denne gjengen, sier Bjørndalen, som har trent Kinas landslag siden 2019.

Kinas frykt for korona gjør at de proffe norske skismørerne ikke kommer inn i landet, og han har kun stumper av skismøring igjen.

– Alt må planlegges veldig godt i Kina, og da er alt mulig, men når planen var at vi skulle få hjelp fra det norske skismøringslandslaget og de ikke er her, må vi bruke det vi har.

Startskudd

Så snart startskuddet går i stafetten, springer han opp i løypa, og heier frem skiskytterne. Ved veksling løper han ned, henter utøverens ski, og smører til nestemann.

– Skismøring er nesten viktigere enn en trener. Hvis du ikke har gode ski, er det helt håpløst, sier Bjørndalen.

De kinesiske utøverne i skiskyting blir godt kjent på hjemmebane, men Kinas frykt for korona hindrer dem i å konkurrere internasjonalt.

– Vi mister veldig mange kvalifiseringsplasser opp mot OL. Det er den største frustrasjonen, at vi ikke får delta og konkurrere på like forhold som resten av verden gjør, forklarer treneren.

Ambisjoner

Kina er ingen vintersportsnasjon, men har ambisjoner om å bli det raskt.

Nå kan de likevel ende opp med færre skiskyttere på startstreken enn ønsket, nettopp fordi de ikke får kvalifisert seg.

– Realistisk er det nå bare to løpere fra herrer og to fra damer som kan starte i OL.

Det er mulig at Kina, som vertsland, får noen fordeler, men Bjørndalen heier ikke på en slik avgjørelse.

– Vi vet fra sommer-OL at deltakere fra vertsland har fått lov til å stille i flere øvelser. Om det skjer har jeg ingen anelse om. Jeg liker best å kvalifisere meg inn, enn å ha slike fordeler.

Isolert

Kina har stort sett jagd koronaviruset på dør, men tar ingen sjanser. OL-utøverne lever i en isolert og beskyttet tilværelse.

De får dra til anlegget og trene noen timer hver dag, men så bærer det rett tilbake til leiren.

NRK blir fortalt at vi trolig er det eneste TV-teamet som har fått adgang, men vi må først ta covid-19 test og være i karantene, før vi slipper til.

– Det er en hundre prosent boble. Det er ikke snakk om at det kommer inn noen, og skal man ut på et ærend i Beijing, er det rett inn i koronakarantene, forteller Bjørndalen.

Selv har han mistet tellingen på antall covid-19 tester han har tatt, men det er minst førti.

Bratt lærekurve

Bjørndalen forteller at det er utfordringen som motiverte ham til å ta sitt aller første treneroppdrag, og da for det kinesiske landslaget.

– Det er en veldig bratt lærekurve å bli trener. Det er noe helt annet enn å være skiløper, men man lærer fort, og da får man mye erfaring.

Skiskyting er en utfordrende sport å bli god på i Kina, for landet har svært strenge regler for våpen.

– Jeg håper jeg kan frem noen utøvere. Det er viktig om de skal klare å fortsette med skiskyting, som er en krevende idrett. Våpen i Kina er ikke det enkleste. Det er veldig strengt.

Må kvesses

Mens kineserne er svært gode på snowboard, må de kvesses i skiskyting.

– Når vi henter inn løpere fra forskjellige regioner, tar det et halvt år å få dem til å endre. Det er krevende. Du ser at alle har trent i den samme malen i lang tid, sier Bjørndalen.

Han opplever at de kinesiske utøverne er gode på å gjennomføre, men han prøver å få dem til å trene mer spesifikt.

– De er ikke helt der at de kjenner etter. Det er tut og kjør, og så får vi prøve å styre dem så godt vi kan med blodprøver, puls og fart, sier Bjørndalen.

De fleste skiskytterne kommer fra militæret. Tang Jialin forteller at hun og resten landslaget har lært mye av den norske treneren, også når det gjelder mental trening.

– Med kinesiske trenere følger vi treningsprogrammet som vi får utlevert. Med Bjørndalen må vi selv tenke over hvordan vi gjør ting, og hvordan vi ivaretar oss selv. Det inspirerer oss til å bli bedre, sier Tang.

– Vinn eller forsvinn

At OL er viktig for Kina ble spesielt tydelig da president Xi Jinping besøkte skiarenaene i januar. Han hilste på Bjørndalen og teamet, som hadde en oppvisning for ham.

– Jeg tror han likte skiskyting, så han valgte å komme for å se skiskyting sammen med hopp da, så det var gøy at han var med på det.

– Føler du at det er press fra kinesiske myndigheter om at du må prestere, og at det blir konsekvenser dersom du ikke gjør det?

– Ikke noe annet enn å være utøver. Da levde jeg med press hver dag. Toppidrett, det er knallhardt. Det er vinn eller forsvinn det, så du må ha framgang.

Boikott

Bjørndalen vet godt at menneskerettighetsorganisasjoner ønsker en protest mot Kinas håndtering av den muslimske minoriteten i Xinjiang.

De oppfordrer til boikott, men den norske treneren tror ikke det blir noe av.

– Føler du at du er en del av et propagandaopplegg fra kinesisk side?

– Jeg er trener på heltid, jeg føler ikke noe politisk spill i det jeg holder på med. Jeg fokuserer på de løperne jeg har og har ikke noen dialog om noen som helst propaganda med noen som helst leder.

Selv må han sette andre grenser.

Kina vil ha fart på sine utøvere, men noen ganger blir det for store krav.

– De ville kjøre tolv løp på to uker på slutten av sesongen. Det var uaktuelt, så vi fikk halvert det. Heldigvis endret de fort, og det var vi glade for, men halveringen er også litt over det som er smart å gjøre.

Krevende

Bjørndalen innrømmer at jobben er krevende. Vinteren har vært ekstremt kald. Minus 35 i flere uker har gjort utetrening vanskelig. Ofte er det kraftig vind.

Til tider tenker han at det er på grensen for hvor mye han kan klare av arbeidstimer.

Likevel satser han på å stå løpet ut frem til Beijing 2022. Og hva er planen hans videre?

– Så langt har jeg ikke rukket å tenke. Det har vært veldig lærerikt og spennende dette, veldig interessant. Jeg har lært veldig mye om kinesiske utøvere, ikke minst å være så tett på en helt annen kultur har vært veldig spennende.