Morten Bragdø fra Kristiansand mener norske jordbærprodusenter henger etter når det gjelder økologisk produksjon.
– De kan ikke metoden, og er redde for å prøve, sier Bragdø.
- Les også:
- Les også:
Nekter å spise gift
Hovedproblemet er bruk av sprøytemidler.
– Hvis vi kan unngå å få gift inn i kroppen vår synes jeg vi skal unngå det. Jeg nekter å spise jordbær som er sprøytet med gift, sier gründeren bak Randesund Planteskole.
Det er plantene og blomstene som sprøytes, ikke bærene. Det sprøytes om våren og under blomstring. Det er også regler for de forskjellige midlene, som ikke kan brukes to, tre og fire uker før innhøsting.
Det påpeker forsknings- og utviklingssjef Nina Heiberg i produsentorganisasjonen Gartnerhallen. De representerer mellom 80 og 90 jordbærprodusenter. Hun tar kritikken med stor ro.
– Han må få lov å si det. Noen vil være føre var. Det er viktig at det finnes økologiske bær, for dem som har et slikt standpunkt, sier Heiberg og viser til strenge regler for bruk av gift.
– Det er egen forskrift for rester av plantevernmidler. I Norge tar vi rundt 1 500 prøver årlig, sier Bente Synøve Laland i Mattilsynet.
– Det er uhyre sjelden at grensene overskrides. Jeg tror ikke det er funnet på mange år, sier Heiberg.
Klar til å overta landbruket
Sprøytemidler brukes for å redusere svinn. Det norske, fuktige klimaet gjør at en del bær blir brune og råtner.
– Alle kan dyrke økologisk. Om ti år er jeg overbevist om at alle har lært seg å dyrke planter og bær uten gift, fastholder Bragdø og kommer med følgende tilbud:
– Jeg kan når som helst overta styringen på norsk landbruk og få alle bønder i hele landet til å produsere alt vi trenger uten gjødsel og gift.
Et forsøksprosjekt for to år siden viste at det skal være mulig å produsere økologiske jordbær på Sørlandet.
- Les også:
- Les også:
– Dette er hysteri
Bonde Tor Helge Arnevik på Bringsverd gård i Grimstad stiller seg uforstående til frykten for gift.
– Hvis man følger de strenge reglene, så skjønner jeg egentlig ikke at dette er noe problem. Det blir litt hysteri, sier Arnevik.
Bragdø er klar over at det er dyrere å produsere økologisk, men mener at høyere pris for bærene og sparte kroner til gjødsel og gift vil gjøre det lønnsomt.
– I hans verden er det sikkert realistisk, men i min verden hadde vi da heller gått over til korn og poteter, sier Arnevik.
Han anslår at prisen hadde blitt det dobbelte med økologiske bær, altså rundt 500 kroner per kasse.
Les også oppskrifter med jordbær: