Mange ingeniørstudenter på Sørlandet ønsker ikke å bli værende i landsdelen når de er ferdige med å studere.
Regionsjef i Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon, Maja Twedt Berli.
Foto: Håvard Raustøl / NRK– Vi vet at vi har mange dyktige ingeniørstudenter i Agder. Universitetet har satset mye på rekruttering, men studentene forsvinner, sier Twedt Berli, som mener alarmen nå bør gå.
– Alvorlig
2 000 studenter innen teknologi- og ingeniørfag landet over er spurt om hvor de helst vil jobbe etter endt studium. Bare drøyt halvparten av studentene på Sørlandet vil bli i landsdelen, mot for eksempel 90 prosent av bergensstudentene.
– Jeg vil si at det er alvorlig og jeg synes at det er noe vi sammen skal ta på alvor. Vi er en fagorganisasjon, men vi mener at NITOS medlemmer og arbeidsgiverorganisasjonene bør gå sammen og se på hvilke tiltak vi kan iverksette som virker enda bedre enn de vi har hatt fra før.
Må invitere studentene inn
Behovet for ingeniører er stort og nå må arbeidsgivere mye mer på banen for å lokke ingeniører innenfor.
– Vi ser i alle fall at de offentlige virksomhetene er veldig lite synlige, mens de private Eide- og Node-bedriftene stadig er ute og synliggjør at de trenger arbeidskraft.
– Spørsmålet er jo om noen av dem er gode nok til å inkludere studentene mens de er i utdanningsforløpet; åpne opp, la de få lov til å komme inn, kanskje la dem få deltidsjobber som er relevante. Der tror jeg både offentlig og privat sektor fortsatt har en jobb å gjøre på Sørlandet.
– Vi ser at bare i overkant av 30 prosent svarer at de har en relevant deltidsjobb. Mange av dem jobber, for det er de nødt til, men dersom enda flere hadde fått relevante jobber ville de bygd relasjoner til virksomhetene. Det ville kanskje gjort at de ville fortsette, fordi de så at det var spennende jobber her.
Avhengige av ingeniører
– Ikke mange studenter gir uttrykk for at de ønsker å prioritere jobber i offentlig sektor, hvor alvorlig er det?
– Det vil jeg si er veldig alvorlig, rett og slett fordi samfunnet vårt er helt avhengig av å ha dyktige ingeniører som kan bidra til samfunnsplanlegging og infrastrukturtiltak. Uten det stopper det meste opp, sier Berli.
Rektor ved Universitetet i Agder, Torunn Lauvdal, mener at ingeniørutdannelsen er god nok.
– Det handler både om samarbeid mellom Universitetet og arbeidslivet. Der synes jeg at fakultetet gjør det veldig bra med at studentene kommer mye ut i praksis, sier Lauvdal.
– Bedriftene på Sørlandet må kjenne sin besøkelsestid. De må være aktive i forhold til studentene og sørge for at de blir her, sier hun.
