Hopp til innhold

Flere vil bo i passivhus

Den økende interessen for å leve klima- og miljøvennlig viser seg nå også på boligfronten.

Cornelis Verkerk

Cornelis Verkerk viser frem de tjukke veggene i passivhuset på Hamresanden i Kristiansand.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Det selges flere elbiler enn noen gang her i landet, vi spiser mer økologisk mat og nå vil flere bo i hus med lavt energibehov.

De tre siste årene har Husbanken gitt støtte til over 2.200 passivhus, fordelt slik:

Gurines hage på Hamresanden

Gurines hage på Hamresanden er bygget som passivhus.

Foto: Thomas Sommerset / NRK
  • 2012: 408 boliger
  • 2013: 970 boliger
  • 2014: 868 boliger

Tjukke vegger

– Det er tjukke vegger med mer isolasjon enn vanlige boliger. Vinduene har trelagsglass, og balanserte vetilasjonssytemer med 85 prosent varmegjenvinning og vannbåren varme, sier prosjektleder Cornelis Verkerk for passivhus-bygget Gurines Hage på Hamresanden i Kristiansand.

– Vinduer skal som regel være lukket, fordi ventilasjonssystemer sørger for god luft, forklarer han.

Et passivhus kan bruke 25 prosent mindre strøm enn et vanlig hus, takket være ekstra tykke vegger, gulv og tak med mye isolasjon.

– Flere vil bo i slike hus

Regiondirektør i Husbanken sør, Margot Telnes, tror flere vil bo i slike hus.

– Vi merker at interessen for å investere i et passivhus-nivå på boligen er blitt større jo mer fokus man har satt på det. Vår tanke er å være med på det løftet regjeringen setter på å redusere CO₂-utslipp, sier hun.

Kriterier for passivhus og lavenergihus kom i mai 2013. Telnes mener de tekniske forskriftene til vanlige bolighus vil nærme seg kravene til passivhus innen fem år.

Enn så lenge er prisen på et passivhus høyere enn andre boliger.

– Vi merker at investeringen i den økte isolasjonen og den måten å bygge på gjør at boligen bli noe dyrere å bygge. Hvis man klarer å fremskaffe gode tall på det man på sikt sparer på å gjøre den investeringen, så tror jeg flere vil være villige til å ta det løftet når de bygger nytt, sier Telnes.

Gurines hage

127 leiligheter i passivhus-prosjekter Gurines Hage i Kristiansand.

Foto: Thomas Sommerset / NRK

Over hele landet

Det bygges 425 slike boliger i Miljøbyen Granåsen i Trondheim. Flere er under bygging i blant annet Bjerknes Park i Bergen med 133 enheter. På Finstad park i Ski bygges passivhus i flere blokker.

På Sørlandet er det gitt støtte både til sykehjem i Tvedestrand og en barnehage i Kristiansand.

Prosjektlederen for de 127 leilighetsbyggene i Gurines hage, ser at de ikke er alene lenger.

– Interessen er økende. Vi var tidlig ute her på Hamresanden. Nå blir stadig flere prosjekter bygget. De lave strømprisene påvirker interessen. I fjor vinter var det billig strøm, så da falt interessen litt. Jo dyrere strøm vi har, jo mer interesse er det for passivhus, sier Verkerk.

I mars 2012 var det ifølge SINTEF bygd eller planlagt mer enn 1.000 boliger på passivhusnivå i Norge.

SINTEF Byggforsk opplever en økende interesse for passivhus fra byggherrer, prosjekteringsmiljø og utførende som etterspør dokumenterte løsninger og nøytral faktainformasjon.

Passivhusboligene utgjør en andel på 15 prosent av alle nye boliger Husbanken finansierte bygging av i 2014, skriver fagbladet Bygg fakta.

Passive hus
null
Spiller nå
Lett å få flyskrekk av dette - men det finnes råd 00:41
Neste

Økonomistatus

Strømpris i dag

Inkludert avgifter

Billigst kl. 14 1,58 kr
Dyrest kl. 20 2,56 kr

Strømkostnader nå

  • Steke pizza 0,6 kr 25 min.
  • Dusje 6,3 kr 10 min. / 100 liter vann
  • Vaske klær 0,8 kr En vask
  • Varmeovn 1,5 kr 1000w, en time

Styringsrenta i prosent

Høyere styringsrente betyr økte utgifter dersom en har boliglån

Økte matpriser

Hvor mye matprisene har økt det siste året, sammenlighet med lønnsutvikling

  • Matvarer Mars 2023 – mars 2024
    + 6,1 %
  • Lønnsutvikling Anslag for 2024
    + 4,9 %