Hopp til innhold

Støvsuger statlige stillinger i distriktene

Regjering har i dag vedtatt ny regionmodell for mattilsynet, som går utover distriktkontorene.

Mattilsynet -logo
Foto: Espen Sandmo

– Vi ønsker å bruke mindre tid på administrasjon og mer på tilsynsvirksomhet, sier administrerende direktør Harald Gjein i Mattilsynet.

Regjeringen har i dag vedtatt en ny regionmodell for Mattilsynet, som igjen går utover enkeltansatte i den statlige landsdekkende forvaltningsorganet.

Distriktene taper statlige stillinger

Det skal nå kun være ett regionskontor for Nord-Norge. Slik det er nå har Nordland ett på Sortland, og Troms og Finnmark ett i Kautokeino. Først var planen at det nye regionskontoret skulle legges til Tromsø, men det er nå avgjort at Sortland får regionskontoret for Nord-Norge.

Hele omorganiseringen innebærer at åtte regioner skal bli til fem.

Sametinget har tidligere reagert på omorganiseringen.

– En stadig sentralisering av statlige arbeidsplasser er et kraftig signal om at distriktene ikke har verdi i samfunnsoppbyggingen, har sametingsrepresentant for Ap Vibeke Larsen tidligere uttalt til NRK Sápmi.

Understreker at ingen vil bli sagt opp

Mattilsynet understreker at nedbemanning er ikke en del av prosessen, men en del ansatte kan få nye arbeidsoppgaver, eller overføres administrativt til en annen lokasjon.

– Målet med ny organisering av Mattilsynet er å frigjøre tid og ressurser, slik at vi kan føre mer tilsyn, veilede bedre og utvikle regelverket, sier administrerende direktør Harald Gjein.

Han mener omorganiseringen vil gi større og mer slagkraftige enheter, og økte ressurser til tilsyn og veiledning.

Mattilsynet vil fortsatt være til stede i hele landet.

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP