Initiativtaker til Mehamn-opprøret, Trond Einar Olaussen, er overveldet over reaksjonene han har fått etter lørdagens arrangement.
Det er ikke bare i Mehamn at folk
av fiskebedrifter. Men før vi kan mobilisere nye aksjoner andre steder, må vi først opprette en egen nettside hvor vi kan spre nødvendig informasjon til folk.- Les også:
Lørdag gikk over 200 personer i tog mot myndighetenes fiskeripolitikk. Beskjeden er klar fra lokalbefolkningen. Det er ikke greit at rettighetene som tilhører lokalsamfunnet, blir flyttet sørover til Aker-brygge i Oslo.
– Det er ikke der de skal være. Rettighetene tilhører lokalsamfunnet og ingen andre. Derfor skal de forbli her, slår en kampklar Olaussen fast.
Har mistet troa til Røkke-konsernet
Filetarbeider Kari Anne Magnessen fra Mehamn er av de mange som er blitt råket av manglende råstoff.
– Det er trist å kunne jobbe i kun noen måneder i året, sier Magnessen.
Men det er ikke bare hun som kjenner på fortvilelsen over ikke å kunne gå på jobb hver dag.
I årevis har Magnessen som filetarbeidernes tillitsvalgt, kjempet for å beholde arbeidsplassene i Mehamn. Nå har de mistet troen på myndighetenes fiskeripolitikk og deres allianse med Kjell Inge Røkke-eide Norway Seafood.
– Det er lenge siden vi sist så en av trålerne til Røkke her i Mehamn. Vi har rett og slett ikke fisk. Dette til tross for at vi lever i nærheten av verdens mest fiskerike havområde. Hvordan er dette mulig, undres hun.
– Nok er nok
Men egentlig er hun varsom med å klandre Røkke. For han forsøker bare å tjene penger. Problemet er at myndighetene ikke kontrollerer at fisk leveres dit den skal. Og nå mener hun at nok er nok.
– Vi kan ikke lenger akseptere den likegyldigheten som myndighetene viser, sier Magnessen.
Kontrastene er store til mars 2006 da daværende statsminister Jens Stoltenberg inngikk en allianse med Kjell Inge Røkke. Denne alliansen gjorde det mulig for Røkke å kjøpe to kursrammede filetanlegg i Finnmark på billigsalg, og fikk ti nye trålkonsesjoner på kjøpet. Noen av kvotene skulle brukes på å skape aktivitet i Mehamn.
Men i stedet for å holde drift i egne ferskfiletanlegg, har Aker Seafood valgt å fryse store deler av fisken om bord og selge den på det globale markedet.
Og nå frykter Mehamn-opprørerne at det Røkke-eide konsernet Norway Seafood planlegger å legge ned en rekke fiskebedrifter i nord, blant annet i Mehamn.
I stedet kan produksjonen samles på to anlegg i hele Nord-Norge, nemlig i Stamsund i Nordland og i Båtsfjord i Finnmark.
– Nå har de gått for langt, mener Trond Einar Olaussen.
– Røkke må gjerne legge ned fiskebrukene, men da må kvotene ligge igjen på kaia, var hovedbudskapet under lørdagens folkemøte.
Han kaller det for et ran når trålerne ikke innfrir leveringsplikten av fiskefangsten til lokalsamfunnet.
– Det er kystflåten som representerer bærekraftig utvikling. Derfor blir det feil når monstertrålere får større og større andel av totalkvoten som tilhører kystbefolkningen, forklarer Olaussen
Krever omkamp
For å få stadfestet rettighetene, ønsker han derfor omkamp om
fra 2008.Her går det frem at folk som er bosatt ved fjordene og langs kysten i Finnmark har rett til fiske i havet utenfor Finnmark på grunnlag av historisk bruk og folkerettens regler om urfolk. Denne retten ville Kystfiskeutvalget anerkjenne i lovsform. Men Stortinget tok ikke dette til følge da innstillingen ble behandlet i 2012.
– Med dette har de i realiteten gjort det enklere å flytte vekk fiskerettighetene fra nord til Aker-brygga.
- Les også:
Nå håper Olaussen på en fellesfront fra landsdelen mot denne politikken. Og reaksjonene uteblir ikke.
Ordføreren i Gamvik, Inga Mandal (SV), legger ikke skjul på at hun er irritert på de ulike regjeringene som har befattet seg med saka.
– Men jeg er irritert også på de juristene som fins i den norske regjeringa, og som ikke tar til motmæle og fastslår hvilke rettigheter vi egentlig har her på kysten.
– Ikke gå i fella
Heller ikke Ap-sluggeren, tidligere ordfører Roger Hansen, er nådig i sin kritikk av myndighetene. Men også mot sitt eget parti.
– I denne saka har jeg dessverre ingen god følelse ovenfor mine egne.
Nå retter han en advarende pekefinger til andre kommuner som er blitt lovet gull og grønne skoger av Aker-konsernet.
– De kan være de neste som må lide straks konsernet har en ny tråler ute på sjøen.
Ordføreren i Hammerfest, Alf Jakobsen (Ap), er enig.
– Vi er kampklare og håper på at flest mulig finnmarkinger vil støtte mobiliseringen. Nå planlegges det aksjoner også i Hammerfest.
– Dersom dagens utvikling ikke snur, betyr dette kroken på døra på en rekke industriarbeidsplasser i Finnmark. Det er mer lønnsom for Aker-konsernet å sende fisken frossen til Kina eller andre land for videreforedling. Dette kan vi ikke lenger akseptere.
I Hammerfest kommune har hundretall fiskeindustriarbeidere gått permittert i fjor høst og seinvinteren.
Lebesby gjør det annerledes
Også ordføreren i Lebesby, Stine Akselsen (Ap), gir sin støtteerklæring til opprøret.
Men likevel har hun valgt en annen strategi for å beholde Norway Seafood anlegget i Kjøllefjord.
– Vi har en god dialog med Norway Seafood, bedyrer hun.
I februar skal hele formannskapet reise til Oslo for å ha møte med ledelsen i selskapet og fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) om saka.
– Markedet avgjør avsetninga
NRK Sápmi har ikke lyktes å få kommentarer fra fiskeriministeren til opprøret fra nord.
Men Høyres stortingsrepresentant Frank Bakke Jensen svarer at han har stor forståelse for Mehamn-opprøret.
– På mange måter er jeg enig i at deler av dagens fiskeripolitikk ikke er bra nok.
– Hva er årsaken til det?
– Markedet. Vi er avhengig av å kunne levere de varene som kjøperne vil ha.
Men også det høye kostnadsnivået i Norge, mener Bakke Jensen, er en stor utfordring.
– Da er det viktig at vi gjør ting annerledes og klokere enn konkurrentene våres.
Han forteller at Solberg-regjeringa nå holder på å gjennomgå leveringsforpliktelsene, et arbeid som ble startet av den forrige regjeringa.
– Det er en viktig del av debatten. Men det andre er at hvordan man skal få nok fisk fra kystflåten til å drive de anleggene som er langs kysten. Dette er nok et større problem enn de leveringsforpliktelsene som trålerflåten har, svarer Frank Bakke Jensen.