Hopp til innhold

Må de kjempe om ordførerklubba?

ALTA (NRK): For første gang møtes Kvænangen, Loppa, Kautokeino og Alta for å vurdere kommunesammenslåing, og en avgjørelse må taes innen sommeren 2016. Samtlige ordførere presiserer dog at de fortsatt er langt ifra å bestemme seg.

Tre ordførere sammen

Må de kjempe om ordførerklubba i fremtiden? Ordfører i Kautokeino Klemet Erland Hætta, Loppa-ordfører Jan-Eirik Jensen og Alta-ordfører Laila Davidsen.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Logo valggat

Klokken 13 i ettermiddag gikk startskuddet for et om noe historisk kommunestyremøte i Alta. Her er nemlig tre Finnmarks-kommuner og én Troms-kommnue samlet for å vurdere positive og negative sider ved en eventuell sammenslåing.

Klemet Erland Hætta

Kautokeino-ordføreren er skeptisk til en kommunesammenslåing, men er åpen for diskusjon og debatt før avgjørelsen taes.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

– Vi er her for å lære og for å kunne ta en beslutning til neste år, sa Alta-ordfører Laila Davidsen til de mange titalls representantene under innledningen.

Ordfører i Kautokeino var noe mer bastant i sin uttalelse til NRK i ettermiddag:

– Hvis jeg skal spå i kortene et år frem i tid, sitter ordføreren i kommunen vår alene med ordførerklubba fremover.

Det samiske taper

For selv om Kvænangen, Loppa, Kautokeino og Alta to dager til ende sitter for å diskutere fordeler og ulemper ved sammenslåing, er det langt ifra sikkert at det blir reelt.

– Vi har sagt at vi også ønsker utredning med Karasjok kommune for å se på det samiske perspektivet i storkommunen. Det er viktig for oss, fortsetter Hætta.

Han er nemlig bekymret for at det samiske i en eventuell storkommune vil bli nedprioritert både sosialt og økonomisk. Det er noe han som sittende ordfører ikke kan finne seg i.

– Det er derfor den største ulempen ved en eventuell sammenslåing.

NRK Sápmi følger kommunestyremøtet videre i dag og i morgen!

Felles kommunestyremøte

Representanter fra Kvænangen, Loppa, Kautokeino og Alta sitter nå i kommunestyremøte i Alta.

Foto: Monica Falao Pettersen / NRK

Korte nyheter

  • Ekstrabevilgning sikrer yrkesfagtilbudet i Hamarøy

    Fylkesrådet har i dag bestemt at elevene ved Knut Hamsun joarkkaskåvllå/videregående skole, avdeling Hamarøy, som ønsker full opplæring i bedrift (FOB) «Steigenmodellen» vg1 og vg2, skal få ta sine fellesfag på Oppeid.

    Fylkesrådet har gått inn for å bevilge 500.000 kroner ekstra for å kunne beholde fellesfagundervisningen for denne gruppen på Oppeid. Dette gjelder både de som har dette tilbudet inneværende skoleår, samt de som ønsker det fra høsten av.

    Det har vært reaksjoner fra elever og foreldre på at denne fellesfagundervisningen opprinnelig var lagt til Steigen. Dette ville ha medført at noen elever ville ha måttet flytte. Nå kan de ta sine fag på nærskolen, skriver fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik i en pressemelding.

    – Det betyr enormt mye for den enkelte elevene og for bredden i tilbudet på skolen at det er et miljø med forskjellige fagkretser. Også for lokalsamfunnet er dette av stor betydning, sier ordfører Britt Kristoffersen Løksa i Hamarøy til Avisa Nordland.

    Til høsten skal fylkeskommunen vedta en ny tilbudsstruktur fra skoleåret 2025/26 som skal være i fire år.

    – Det vil si noe om hvilke tilbud vi skal ha på de ulike skolene våre. Den planen vil jo si noe mer langsiktig for KHVGS og de 15 andre videregående skolene vi har, sier Sennesvik til NordSalten Avis.

    Knut Hamsun videregående skole - joarkkaskåvllå
    Foto: Elena Junie Paulsen / NRK
  • Fire millioner til ungdom under Bodø 2024

    Fire millioner kroner har blitt bevilget til ungdomsprosjekter i Nordland gjennom UNG-prosjektet (Bodø 2024). Pengene har blitt fordelt på 77 ulike kulturelle ungdomsprosjekter i fylket.

    Tre av prosjektene som har mottatt støtte er fra Hamarøy – UNG AGE Hamarøy 2024, Ungdommens dag - på Skutvik Kystfæstival og «Vi e her - Mij lip dáppe 2024» låtskriver-workshop.

    Målet med bevilgningene er å skape et unikt ungdomsprogram som reflekterer ungdommens behov, ønsker og visjoner. Prosjektene blir en del av ungdomsprogrammet til UNG2024 (Bodø 2024).

    Det er Samfunnsløftet Sparebank 1 Nord-Norge som gikk inn med over fire millioner kroner til utlysninger for ungdom i Nordland.

    De fem nye Hamarøyskolenes forestilling «Vi e her/Mij lip dáppe» november 2018, ett år før sammenslåing av kommunene Tysfjord vest og Hamarøy.
    Foto: Elena Junie Paulsen/PRIVAT
  • Australias bidrag tar urfolkskultur og -språk til Eurovision 2024

    Den elektroniske musikkduoen Electric Fields skal representere Australia på Eurovision Song Contest 2024 i Malmö i Sverige.

    Duoen består av Zaachariaha Fielding og Michael Ross, og de skal fremføre deres nye sang, «One Milkali (One Blood)», som inneholder aboriginspråket Yankunytjatjara.

    Electric Fields er kjent for sin unike blanding av moderne elektronisk sjel og gammel urfolkskultur, og synger på aboriginspråkene Pitjantjatjara og Yankunytjara, og engelsk.

    For Fielding er det å synge på et urfolksspråk i Eurovision en mulighet til å hedre hans arv og utfordre historiske fortellinger rundt urfolk i Australia.

    Electric Fields søker å gjøre en varig innvirkning med deres budskap om enhet, aksept og kulturell stolthet, skriver nettstedet bwtribal.com.

    Australia. Eurovision Song Contest.
    Foto: AFP